Norsk fortid i spanske rammer. Aksjonsarta si rolle i tileigninga av fortidsmorfologi i innlærarspråk

Abstract

Denne avhandlinga dreier seg om tileigning av fortidsmorfologi i norsk innlærarspråk hjå spanske morsmålsbrukarar, og formålet er å undersøke kva rolle aksjonsart og telisistet har i denne tileigninga. Undersøkinga skal teste om fortidsmorfologi spreier seg frå teliske til ateliske verbfrasar. Studien baserer seg på den allerede etablerte Aksjonsarthypotesen (Bardovi-Harlig 2000, Andersen og Shirai 1996). Aksjonsarthypotesen har fått brei støtte i fleire studiar, i mellom anna russisk, spansk og engelsk - men det finst lite data på norsk innlærarspråk. Aksjonsarthypotesen er ein hypotese beståande av fire kjernehypotesar som predikerer at det er ein samanheng mellom semantikken i ei verbfrase og tileigning av fortidsmorfologi i eit andrespråk. Den baserer seg på verbet si aksjonsart (leksikalsk aspekt), og tek utgangspunkt i ei firedeling i aksjonsart basert på Vendler (1967). Dei fire aksjonsartklassane er: statiske verb, aktivitetsverb, accomplishmentverb og achievementverb. Inndelinga er gjort ut ifrå distinksjonane (±)telisitet, (±)dynamikk og (±)punktualitet. Dette prosjektet dreier seg om den første av dei fire kjernehypotesane, som seier er at ein innlærar vil gi fortidsbøying først til achievementverb og accomplishmentverb (teliske), og i andre rekkje til aktivitets- og statiske verb (ateliske) (Bardovi-Harlig 2000: 227). Formålet med studien er altså å teste denne hypotesen i norsk innlærarspråk. I undersøkinga har eg gjort datainnsamling hjå sytten spansktalande informantar som lærer seg norsk som sitt andrespråk. Eg gjorde munnlege innsamlingar, der informanten fekk sjå eit filmklipp og deretter gav att handlinga til meg på norsk. Eg transkriberte alle opptaka og analyserte verbmorfologien deira. Dette er ein metode som er brukt i tidlegare studiar av Aksjonsarthypotesen (Bardovi-Harlig 2000), og det er fordelaktig med tanke på samanlikning med tidlegare studiar. Områder eg beveger meg inn på er i hovudsak tileigning av temporal fortidsmorfologi, aksjonsart, telisitet og aksjonsartklassifisering.

The current study investigates past tense acquisition of Norwegian as a second language among spanish-speaking learners. I investigate whether or not the learners' acquisition of past time morphology is influenced by lexical-semantic properties of of verb phrases. The expectation is that past time morphology will emerge from telic to atelic verb phrases. The study is based on the already established Aspect Hypothesis (Bardovi-Harlig 2000, Andersen og Shirai 1996). This hypothesis has received solid empirical support in a range of different studies, including English L2, Spanish L2 and Russian L2, however, the investigation of the Aspect Hypothesis is scarce on Norwegian L2 data. The Aspect Hypothesis contains of four separate claims, which all of them predict that there is a connection between the semantic content of a verb phrase and the acquisition of past-time morphology in learner language. The hypothesis is based upon a classification into four lexical aspect classes that derives from Vendler (1967). The four classes are: states, activities, accomplishments and achievements. The four-way classification is based upon the distinctions of (±)telicity, (±)dynamic and (±)punctuality. This study tests the first claim in the Aspect Hypothesis predicting that learners first acquire (perfective) past marking in achievements and accomplishments (telic), eventually extending use to activities and states (atelic) (Bardovi- Harlig 2000: 227). The aim of this study is to investigate this hypothesis on Norwegian L2 data. In the survey of the study, I have investigated the acquisition of verbal morphology from seventeen Spanish-speaking learners of Norwegian as a second language. I have elicited the data by means of film retellings. The students were shown a short film, and then asked to retell the plot in Norwegian. Every sample were then transcribed in order to analyze their use of Norwegian past morphology (the preterite and the perfect). This method is used in previous investigations of the Aspect Hypothesis (Bardovi-Harlig 2000), hence, my study will be comparable to earlier studies. Key words for this study are temporal past-tense morphology, lexical aspect, telicity and lexical aspect classification.