Human nature is present. Approaching performance art through neuroscience with Example of ”The Artist is Present” (2010) by Marina Abramović

Abstract

Approaching Performance Art through Neuroscience with Example of "The Artist is Present" (2010) by Marina Abramović. In this master thesis, I demonstrate and discuss how perspectives from cognitive neuroscience can contribute in our art theoretical approach to performance art.

Denne oppgaven demonstrerer og diskuterer hvordan perspektiver fra kognitiv nevrovitenskap kan bidra i vår kunstteoretiske tilnærming til performativ kunst. Den serbiskfødte performancekunstneren Marina Abramović (f. 1946) anses som en av de fremste innenfor sitt felt. I nyere tid har særlig det performative arbeidet The Artist is Present (2010) forsterket Abramovićs posisjon som en av de største blant samtidens performancekunstnere. Arbeidet ble utført under hennes retrospektive utstilling med samme tittel, på Museum of Modern Art (MoMA) i New York City fra 14. Mars til 31. Mai 2010. 1450 galleribesøkende benyttet anledningen til å delta i arbeidet ved å sitte ansikt til ansikt med Abramović og utveksle blikk med kunstneren. De sterke reaksjonene The Artist is Present fremkalte i deltakererne og den øvrige responsen fra kunstverdenen markerer arbeidet som unikt innenfor sitt felt. Det performative kunstverket inspirerte Abramović til å igangsette sitt seneste prosjekt, The Marina Abramović Institute, hvor det blant annet tilrettelegges for samarbeid mellom kunstnere og forskere innenfor kognitiv nevrovitenskap. På bakgrunn av denne nye vendingen innenfor Abramovićs kunstnerskap, samt teknologiske fremskritt som de siste tyve årene har tilgjengeliggjort detaljert informasjon om de kognitive prosessene involvert i blikk-kontakt mellom mennesker, undersøker jeg hvorvidt nevrovitenskaplig informasjon kan utgjøre verdifulle bidrag til vår forståelse av det performative arbeidet. Gjennom en tilnærming basert på de etablerte nevrovitenskapelige konseptene The Eye Contact Effect og Theory of Mind, presenterer jeg en ny lesning av det performative arbeidet The Artist is Present. Dette settes deretter opp mot tidligere, dokumenterte forståelser av arbeidet, her delt inn i et kulturelt og et sosiopolitisk perspektiv. I diskusjonsdelen av oppgaven argumenter jeg for hvordan det nevrovitenskapelige perspektivet, sammen med de kunstteoretiske perspektivene, fører til en rikere forståelse av The Artist is Present. Videre diskuterer jeg hvorvidt en bør trekke inn naturvitenskapelig informasjon i kunsthistorisk praksis, gjennom å belyse det historiske forholdet mellom kunst og vitenskap, samt de sterke motreaksjonene nevrovitenskapelige tilnærminger til estetikk har fremkalt i vår egen tid.