Grotter og grottedannelse i Plurdalen: Et tverrsnitt, Mo i Rana.

Abstract

Denne hovedfagsoppgaven omhandler grotter og grottedannelse langs et tverrsnitt av Plurdalen, i Nordland. Plurdalen er en dal med tydelige fluviale trekk, hvor mangelen på U-dalprofiler kan tyde på at den glasiale erosjonen har vært minimal igjennom kvartær. Plurdalen er meget rik på grotter som er utviklet i flere nivåer. Hensikten med oppgaven er å undersøke doliner, bergartsprøver, forvitringsprøver og grotter, og tilslutt prøve å foreslå deres relasjon til dalutviklingen og istidshistorien i området. Gjennom en rekke laboratorieundersøkelser er bergartsprøver analysert for renhet, kalkinnhold og oppløsningshastighet. Forvitringsprøver ble analysert for dypforvitringsproduktene smektitt (svelleleire) og kaolinitt. Da prøvene kun inneholdt kloritt og illitt, er det verken mulig å bekrefte eller avkrefte eventuelle spor etter dypforvitringsprodukter i området. Uti fra studiet av dolinetettheten i området kan det se ut til at en har to doline populasjoner, en eldre som består av få store doliner, og en yngre som består av mange små og grunne doliner. Den eldre populasjonen kan kanskje være dype nok til å ha overlevd siste istid da de har hatt et forsprang i utviklingstid, mens de yngre kanskje er små nok til å være postglasiale. Basert på analyser av overflate fordelingen av høydeintervaller i området er det flest overflater i intervallet mellom 550-650 m o.h. Disse er foreslått til å være rester etter tidligere paleiske dalskuldre. Korrosjonsrater beregnet for bergartsprøver samlet inn fra Pluragjelet gir en gjennomsnittlig korrosjonsrate på 2,2 mm/år. Med denne raten vil det ha tatt minst 800 år å danne Sneglehuset og minst 500 år for å utvikle HimsHams grotten. Minimumsalderen for dannelsen av elvenedskjæringen er beregnet til å være omtrent 11 000 år. Pluragjelet og dets tilhørende grotter tolkes til å være dannet postglasialt, og ut i fra disse studiene er det mulig å anta at postglasial grottedannelse foregår relativt hurtig. Isgrotta består av både freatiske og vadose grottepassasjer. Den gjennomsnittlige korrosjonsraten beregnet for bergartsprøven nær Isgrotta er på 0,49 mm/år. Med denne korrosjonsraten vil det ha tatt minst 5000 år for utvikle Isgrotta. Det er spekulert i om Isgrotta kan tilknyttes Jordbrugottesystemet, da det fins sideganger som kan føre til systemet. Dersom det er en tilknytning mellom disse kan en anta at en minimumsalder for Isgrotta vil være omtrent 15 000 år, en alder som også er tolket for Grønli-Setergrottesystemet.