Reading Literature in the EFL-classroom - A qualitative study of teachers' views on the teaching of literature

Abstract

Summary in Norwegian Denne studien tar for seg skjønnlitteraturens rolle i engelskfaget i den videregående skole. Mer konkret blir det undersøkt hvilken oppfatning lærere har av danningsprosesser som gjør seg gjeldene i litteraturundervisningen, sett i lys av Wolfgang Klafkis danningskonsept og Michael Byrams modell for interkulturell kompetanse. Særegne kvaliteter ved skjønnlitteratur, samt relevante leseteorier blir også diskutert opp mot litteraturundervisningen i engelskfaget. Videre blir det europeiske rammeverket, Common European Framework for Reference for Languages (2001), det norske læreplanverket for den 10- årige grunnskolen og faglanen i engelsk studert og analysert når det gjelder deres behandling av skjønnlitteratur. Det er stor enighet om at en rekke læringsmål kan nås gjennom arbeid med skjønnlitteratur i engelskfaget. Den nåværende læreplanen er imidlertid svært åpen for tolkning på dette området og gir dermed lærere stor frihet til å planlegge og gjennomføre sin litteraturundervisning. Det er derfor interessant å få innsikt i læreres refleksjoner rundt hvilke bøker som blir lest, hvilke læringsmål de mener kan nås gjennom lesing av litteratur, samt hvilke tilnærminger og metoder de tar i bruk. Dataene for denne studien ble samlet inn i to omganger, med en spørreundersøkelse og et dybdeintervju. Seksten lærere deltok i spørreundersøkelsen, og basert på disse svarene ble fire lærere valgt ut til å delta på intervju. I intervjuene fikk lærerne mulighet til å utdype svarene sine og mulighet til å reflektere grundigere rundt spørsmålene. Studien er hovedsakelig basert på kvalitativ forskning med et fokus på lærernes individuelle refleksjoner, og gir derfor ikke grunnlag for generalisering av resultatene. Likevel er undersøkelsen av interesse da den gir et innblikk i disse lærernes refleksjoner rundt litteraturundervisning. Undersøkelsen viser at det er store forskjeller i lærernes litteraturundervisning, men at en viss overvekt av formale danningsteorier gjør seg gjeldende. Noen lærere viser i tillegg stor refleksjon rundt hvordan arbeid med litteratur kan føre til utvikling av interkulturell kompetanse. Resultatene viser også at lærerne er svært bevisste og reflekterte rundt sine valg, og at de fleste har en videre forståelse av litteraturundervisning enn det som er uttrykt i læreplanen.

Summary in Norwegian Denne studien tar for seg skjønnlitteraturens rolle i engelskfaget i den videregående skole. Mer konkret blir det undersøkt hvilken oppfatning lærere har av danningsprosesser som gjør seg gjeldene i litteraturundervisningen, sett i lys av Wolfgang Klafkis danningskonsept og Michael Byrams modell for interkulturell kompetanse. Særegne kvaliteter ved skjønnlitteratur, samt relevante leseteorier blir også diskutert opp mot litteraturundervisningen i engelskfaget. Videre blir det europeiske rammeverket, Common European Framework for Reference for Languages (2001), det norske læreplanverket for den 10- årige grunnskolen og faglanen i engelsk studert og analysert når det gjelder deres behandling av skjønnlitteratur. Det er stor enighet om at en rekke læringsmål kan nås gjennom arbeid med skjønnlitteratur i engelskfaget. Den nåværende læreplanen er imidlertid svært åpen for tolkning på dette området og gir dermed lærere stor frihet til å planlegge og gjennomføre sin litteraturundervisning. Det er derfor interessant å få innsikt i læreres refleksjoner rundt hvilke bøker som blir lest, hvilke læringsmål de mener kan nås gjennom lesing av litteratur, samt hvilke tilnærminger og metoder de tar i bruk. Dataene for denne studien ble samlet inn i to omganger, med en spørreundersøkelse og et dybdeintervju. Seksten lærere deltok i spørreundersøkelsen, og basert på disse svarene ble fire lærere valgt ut til å delta på intervju. I intervjuene fikk lærerne mulighet til å utdype svarene sine og mulighet til å reflektere grundigere rundt spørsmålene. Studien er hovedsakelig basert på kvalitativ forskning med et fokus på lærernes individuelle refleksjoner, og gir derfor ikke grunnlag for generalisering av resultatene. Likevel er undersøkelsen av interesse da den gir et innblikk i disse lærernes refleksjoner rundt litteraturundervisning. Undersøkelsen viser at det er store forskjeller i lærernes litteraturundervisning, men at en viss overvekt av formale danningsteorier gjør seg gjeldende. Noen lærere viser i tillegg stor refleksjon rundt hvordan arbeid med litteratur kan føre til utvikling av interkulturell kompetanse. Resultatene viser også at lærerne er svært bevisste og reflekterte rundt sine valg, og at de fleste har en videre forståelse av litteraturundervisning enn det som er uttrykt i læreplanen.