How do Norwegian EFL learners in their first year of upper secondary school experience encounters with English literature? A case study
Abstract
The aim of my research is to investigate and discuss how upper secondary EFL pupils experience encounters with English literature. My research intends to find answers to the questions of how they approach English literature within and beyond the EFL classroom, and what they consider to be challenging, but also what they find meaningful in this respect. During the research process, I interviewed seven EFL learners in their first year of upper secondary school at the general studies program in-depth. They have provided me with valuable information concerning their experiences with reading literature in English. The aim is to understand more about how pupils at this stage approach and respond to the literary texts they encounter, and to discuss which implications such insight may have for the teaching of English literature. Å arbeide med litteratur i engelskfaget er spennende og utfordrende. Å tilrettelegge for gode og meningsfulle møter mellom tekst og elev er ikke alltid enkelt for lærere med tanke på tekstutvalg, oppgaver og tilnærmingsmåter som skal vurderes og velges, samt at elevenes forutsetninger skal tas omsyn til. Fokuset på lesing av litteratur i norsk skole er stort, og det inngår som en sentral og omfattende del av engelskfaget. Hvordan oppleves dette fra elevenes ståsted? Målet med denne studien er å se nærmere på hvordan en gruppe vg1-elever på studiespesialiserende program opplever møter med litterære tekster på engelsk både i og utenfor klasserommet. Denne studien tar utgangspunkt i lesing av, og arbeid med, litteratur som en kreativ prosess der eleven betraktes som en viktig bidragsyter til meningen av lesingen. Videre er det et mål med denne studien å belyse et viktig område innenfor engelskundervisningen i norsk skole, noe som elevers erfaringer med engelsk litteratur er, og videre hvordan tekstutvalg, tilnærmingsmåter og arbeidsmåter har innvirkning på disse erfaringene. Studien belyser hva elevene opplever som meningsfullt og hva som er utfordrende i dette henseende, og diskuterer didaktiske implikasjoner på grunnlag av funnene i studien. Oppgaven tar for seg dybdeintervjuer med 7 elever fra videregående skole, vg1. Metoden som er brukt er kvalitativt forskningsintervju, og hovedmaterialet som er grunnlaget for denne studien er intervjuene med elevene. To intervjuer har blitt utført med hver elev; ett som fokuserer på lesing av engelsk litteratur i et generelt perspektiv, og ett som mer spesifikt dreier seg om møter med engelsk litteratur i klasserommet, og om lesing av spesifikke tekster. Resultatene viser at elevene opplever det som meningsfullt å lese litteratur på engelsk og å arbeide med litteratur i engelskfaget, men at motivasjonen på ulike vis varierer i gruppen av informanter. De fleste informantene leser og møter de litterære tekstene ut ifra sitt eget erfaringsperspektiv, og dette gjelder så vel i, som utenfor, klasserommet. Å takle en mer analytisk inngang til litteratur på engelsk er det flere av informantene som har utfordringer med, og studien indikerer derfor at det er behov for å skape broer mellom de ulike tilnærmingsmåtene til litterære tekster i engelskfaget slik at elevene kan utvikle seg som lesere av litteratur, og at de kan få fremgang i sin generelle tekstkompetanse.