Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorAarø, Leif Edvard
dc.contributor.authorLund, Karl Erik
dc.contributor.authorVedøy, Tord Finne
dc.contributor.authorØverland, Simon
dc.date.accessioned2015-11-05T09:43:13Z
dc.date.available2015-11-05T09:43:13Z
dc.date.issued2009
dc.PublishedSIRUS-rapport. 142 p. Statens institutt for rusmiddelforskning , 2009eng
dc.identifier.isbn978-82-7171-319-5
dc.identifier.issn1502-8178
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/10632
dc.description.abstractEtter oppdrag fra Helsedirektoratet har Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) i samarbeid med HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen gjennomført en evaluering av den statlige innsatsen mot tobakksskadene for perioden 2003–2007. Denne rapporten summerer opp funn fra en rekke enkeltundersøkelser og enkeltpublikasjoner, og setter disse inn i en mer helhetlig og omfattende ramme. Innledningsvis, i del 1, gis det en beskrivelse av faktorer som kan tenkes å virke inn på befolkningens tobakksatferd, den inneholder en drøfting av hvor mye myndighetene kan forvente å påvirke befolkningens tobakksatferd og den gir en oversikt over tiltakene mot tobakksbruk i perioden 1973–2007. Deretter beskrives røykevanenes utvikling i befolkningen med særlig fokus på perioden 2003–2007. Videre presenteres resultater fra evalueringen organisert etter tema, og avslutningsvis skisseres en del utfordringer man står overfor i det tobakksforebyggende arbeidet i årene som kommer. I del 2 presenteres sammendrag av rapportene og artiklene fra denne evalueringen av den statlige innsatsen på tobakksfeltet. Tobakksatferden modifiseres av faktorer som man bare i begrenset grad og ofte bare indirekte kan påvirke gjennom forebyggende tiltak. Det advares mot å tro at det er enkelt å sette endringer i befolkningens tobakksbruk, slik de registreres i surveys og salgsstatistikk, i sammenheng med enkeltstående tiltak. Det er likevel interessant både å se på endringene i tobakksbruk i befolkningen som helhet og endringer i mer avgrensede og spesifikke grupper. Endringene kan til en viss grad kaste lys over virkningene av den samlede innsatsen. Endringene som har funnet sted i perioden 2003–2007 kan best forstås dersom man kjenner til det arbeidet mot tobakksskadene som var gjennomført tidligere, og på bakgrunn av statistikk som kan vise endringene i tobakksforbruket i de forutgående perioder. Vi gir derfor en kort oversikt over tiltakene som ble gjennomført i tre perioder, fra tidlig på 1970-tallet og fram til midten av 1990-tallet, perioden 1996– 2002 og perioden 2003–2007. Mot slutten av den første perioden ble innsatsen mot tobakken noe redusert. I en periode på 14 år ble det ikke gjennomført en eneste massemediakampanje, og man opplevde samtidig at nedgangen i røyking i befolkningen flatet ut. På 1990-tallet økte budsjettene og bemanningen, og Statens tobakksskaderåd kunne øke innsatsen. I perioden fram til evalueringsperioden startet, kunne man blant unge voksne se en mer positiv utvikling og en tiltakende nedgang i andel som røykte daglig. I perioden 2003–2007 ble det satt i verk flere viktige tiltak. For det første satset man sterkere på massemediakampanjer, og i forbindelse med kampanjen som ble gjennomført etter nyttår 2003 tok man i bruk sterkere virkemidler enn tidligere. For det andre ble det med virkning fra 1. juni 2004 innført et totalforbud mot røyking på spisesteder og puber. For det tredje videreutviklet og forbedret man allerede pågående tiltak som Røyketelefonen og programmet for røykfrihet i ungdomsskolen («FRI»-programmet). Et fjerde tiltak var arealutvidelsen av helseadvarselen på tobakksemballasjen. I løpet av evalueringsperioden ble det i tillegg foreslått å forby synlig oppstilling av tobakksvarer på utsalgssteder.en_US
dc.description.abstractThis report was written by researchers from The Norwegian institute for Alcohol and Drug research (SIRUS) and The Research Centre for Health Promotion (HEMIL-senteret), University of Bergen, for the Norwegian Directorate of Health. The main aim was to evaluate the government’s tobacco control program for the period 2003 – 2007. This report summarizes research findings from studies and publications. Part 1 of this report3 starts with an overview of different factors and mechanisms that influence tobacco behavior (smoking and use of snus). Tobacco behavior is modified by a range of factors and processes beyond the control of any tobacco control program. The links between a specific intervention and changes in behavior seen at the population level are often indirect and complex. However, it is still interesting to examine changes which take place in the population as a whole as well as in specific segments and subgroups. These changes can, at least to some extent, shed light on the effects of the combined tobacco control measures. The changes that were observed in the period 2003–2007 can best be understood if we are familiar with previous tobacco control policies in Norway and statistics that shows changes in tobacco behavior in the period before 2003. For this reason the report presents a brief overview of tobacco control measures in the following three periods: 1970 to mid 1990, 1996–2002 and 2003–2007. Towards the end of the first period the government’s tobacco control policies were given less priority. In a 14- year period, from 1980 to 1995, there were no mass media campaigns, and during the same period the decline in smoking prevalence was brought to a standstill. In the 1990s the tobacco control policies were intensified and a new reduction in smoking was observed. In the period 2003–2007 a series of control measures were instigated. Firstly, new mass media campaigns were launched and more dramatic 3 In part 2 of this report we present summaries of the articles and reports which were published as part of the evaluation project. visual measures were adopted. Secondly, from the June 1st 2004, a total ban on smoking in bars and restaurants entered into force. Thirdly, already ongoing tobacco control activities, such as the smoking quit line and the program aimed at creating smoke free schools (the «Free»-program), were improved. Fourthly, health warning labels on cigarette packs were enlarged. In addition, a new control measure, a ban of visual displays of tobacco products in shops, was suggested. Smoking behavior has changed significantly in the evaluation period, both with regards to smoking and snus. The reduction in smoking among adults, which was noticeable already in 2002, continued, and in 2007 the prevalence of daily smoking had fallen to 24 percent among women and 22 percent among men4. Among students in secondary school the prevalence of smoking was halved in the period 2000–2005 (from 10 to 5 percent daily smoking all grades combined). Meanwhile, the prevalence of snus-use has increased considerably, especially among young men. However, an increase is also found among young women. On the basis of the research summarized in this report we cannot conclude firmly that the increase in snus is linked to the reduction in smoking, but we see this as a reasonable assumption. Both adults and adolescents seem to overestimate the dangers associated with snus, compared to smoking.en_US
dc.language.isonobeng
dc.publisherStatens institutt for rusmiddelforskningeng
dc.relation.urihttp://www.sirus.no/filestore/Import_vedlegg/sirusrap.3.09.pdfen_US
dc.titleEvaluering av myndighetenes samlede innsats for å forebygge tobakksrelaterte sykdommer i perioden 2003 til 2007eng
dc.title.alternativeEvaluation of the Norwegian tobacco preventive policy for the period 2003-2007eng
dc.typeResearch report
dc.date.updated2015-01-29T15:02:54Zen_US
dc.description.versionpublishedVersion
dc.rights.holderCopyright Statens institutt for rusmiddelforskningeng
dc.identifier.cristin318497


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel