Bergensk i Bergenhus - ei sosiolingvistisk oppfølgingsgransking av talemålet i Bergenhus bydel

Abstract

Denne sosiolingvistiske oppfølingsgranskinga er ein del av prosjektet Dialektendringsprosessar, og tek føre seg språkleg variasjon og endring i Bergenhus bydel i Bergen kommune. Det språklege datamaterialet er sett saman av data som vart innsamla i 1978 og 1979, som ein del av prosjektet Talemål hos ungdom i Bergen (TUB), og data som eg sjølv har samla inn i 2010 og 2011. Slik er dette ein studie i verkeleg tid. Fordi den metodiske tilnærminga i dei to granskingane ikkje er heilt lik, har materialet frå TUB vorte handsama på nytt. Eg har valt ut 8 språklege variablar, og undersøkt dei ved å jamføra med det eldre materialet. Informantane er 30 tilfeldig utvalde personar frå Bergenhus. Av desse fungerer 3 personar som panelinformantar. Dei vart òg intervjua i TUB. Undersøkinga er både synkron og diakron, sidan ho tek for seg både språkleg variasjon i talemålet i dag, og språkleg endring i talemålet i den perioden som har gått mellom dei to undersøkingane. Målet med undersøkinga har vore å finna ut kva som har skjedd med språket i Bergenhus dei siste 30 åra, og kvifor. Eg skildrar samanhengen mellom dei språklege og sosiale variablane mine, og testar 6 hypotesar. Vidare prøver eg å forklara kvifor talemålet har den variasjonen det har, og kvifor det har hatt den utviklinga det har hatt. Eg har operert med to aksar i framstillinga av resultata, der eg skil mellom lågstatusformer og høgsatusformer i Akse 1, og yngre og eldre former i Akse 2. Dei viktigaste funna eg har gjort er at lågstatusformene i større grad dominerer språket i 2010/11, enn dei gjorde i 1978/79, og at talemålet i 2010/11 har fleire førekomstar av yngre former enn i 1978/79. Dette gjer seg særleg gjeldande hjå dei unge informantane i 2010/11. Nokre av endringane kan forklarast som språklege forenklingar i språket sjølv, men det kan sjå ut til at det i stor grad er ytre faktorar som ligg bak dei språklege endringane. Større sosial og geografisk mobilitet, og ei mogeleg endring i kva som er den språklege rettesnora til folkesetnaden i Bergenhus i dag, er faktorar som kan liggja til grunn for dei endringane me har sett. Materialet mitt viser ikkje signifikante skilnader mellom kjønna i 2010/11. Det kan òg sjå ut til at tilhøyrsle i ei sosial gruppe var ein viktigare sosial variabel i 1978/79 enn i 2010/11, og kanskje kan dette tyda på større generell aksept for språkleg heterogenitet på tvers av dei sosiale gruppene.

Bergensk i Bergenhus - a sociolinguistic longitudinal study of the spoken language in Bergenhus district. This sociolinguistic follow-up research is part of the project Dialektendringsprosessar, and deals with linguistic variation and change in Bergenhus District in Bergen municipality. The linguistic material is composed of data collected in 1978 and 1979, as part of the project Talemål hos ungdom i Bergen (TUB), and data I have collected in 2010 and 2011. The study is in that manner a study in real time. Since the methodical approach in those two researches differs, the material from TUB has been re-examined. I have chosen eight linguistic variables, and examined them by comparing with the older material. The informants are 30 random chosen persons resident in Bergenhus. Three of them functioned as panel informants. They were also interviewed in the TUB project. The study is both synchronic and diachronic, as it includes both linguistic varieties in our speech today and linguistic change in speech during the period that has passed between the studies. The purpose of the study has been to discover what has happened with the language in Bergenhus the last 30 years, and why. I describe the coherence between the linguistic and social variables, and test six hypothesis. I further try to explain why the speech has the variation, and why it has developed to what it is today. I have used two axes when presenting the results where I distinguish low status-forms and high status-forms in axis 1, and younger and older forms in axis 2. The most important discoveries I have found is that the low status-forms dominate the language in 2010/11, and that the spoken language in 2010/11 has more occurrences of younger forms than it did in 1978/79. This is especially current for the young informants in 2010/11. Some of the changes can be explained as simplifications within the language itself, but it also very much seems like external factors are the reason for the language change. An increase in social and geographical mobility, and a possible change in the general language norms within the residents of Bergenhus today, are all factors that may be reasons for the changes we have seen. My material does not show significant changes between the genders. It can also appear that belonging to a social group was a more important social variable in 1978/79 than it is in 2010/11. This may imply an increased general acceptance for heterogenous speech, against the social groups.