I Guess I Do, But I shouldn't. A study of teachers' beliefs and practices about L1 use in the Norwegian ESL classroom

Abstract

This study investigates English teachers' beliefs and practices in regards to L1/L2 use in the Norwegian ESL classroom. This was examined by conducting teacher interviews, classroom observations and a student questionnaire. Three teachers and their students, representing 8th, 9th and 10 grade in the lower secondary school participated in the study. The results from the study show that all the teachers in this study used their L1 to some degree in their teaching. Additionally, their main reasons for code-switching were found to be for the purpose of ensuring student comprehension and to come across as genuine and sincere in the classroom. It was also found that the teachers were to some degree unaware of their own use of the L1 in the classroom.

Lærarar sin språkbruk i engelskundervisninga har vore diskutert i lang tid. Det er vanleg praksis hjå mange lærarar å unngå bruk av norsk i engelskundervisninga. Argumentet er at andrespråksundervising skal gå føre seg på det aktuelle språket, og at elevane sitt morsmål derfor skal utelukkast. Denne studien har som mål å granske nokre lærarar sin bruk av norsk i engelskundervisinga. Dette er gjort gjennom å kartlegge og studere tre lærarar sine haldningar til bruk av norsk og engelsk i undervisinga, samt praksisen deira i klasserommet på dette området. I tillegg vart det undersøkt i kva grad norsk blei brukt i engelskundervisninga og kva faktorar som påverka denne bruken i klasserommet. Elevane sine haldningar til og oppfatningar av læraren sin norskbruk vart også inkludert i undersøkinga. Studien vart gjennomført på ungdomsskulenivå, der tre lærarar, ein på kvart trinn, deltok i granskingane. Metodane som vart brukte var lærarintervju, klasseromsobservasjon og ei spørjeundersøking der lærarane sine elevar var respondentar. Resultata viser at alle lærarane hadde ein viss bruk av norsk i alle dei observerte engelsktimane. Dei underliggjande grunnane for at lærarane brukte norsk, var for å syte for elevforståing, og for å framstå som seriøs og genuin. Det vart også funne at lærarane var usikre vedrørande eigen norskbruk i undervisninga, og kva funksjon denne norskbruken eventuelt hadde. I tillegg til dette, uttrykte to av lærarane at noko av norskbruken deira var beklageleg, og at dei følte dei brukte norsk i situasjonar der dei eigentleg burde og kunne unngått det. Dette indikerer at der er ein avstand mellom lærarane sine haldningar og praksis når det kjem til språkbruk i klasserommet. Denne oppgåva er gjort innanfor rammeverket til 'teacher cognition', og diskuterer denne avstanden mellom lærarane sine haldningar og praksisen som viser i klasserommet.