Kirkepolitiske fortellinger. En analyse av historiebruken i kirkepolitiske prosesser fra 1975 til 2008

Abstract

Temaet for denne oppgaven er hvilken rolle historiske fortellinger spillte i politiske prosesser vedrørende forholdet mellom staten og kirken. Jeg har valgt å analysere historiebruken i to kirkepolitiske prosesser og de er den kirkepolitiske prosessen fra 1975 til 1981 og den kirkepolitiske prosessen fra 2006 til 2008. Begge disse politiske prosessene kan kalles bakgrunnsprosesser, hvor kirkepolitiske agendaer for videre reformarbeid ble lagt. Konsekvensene av prosessen fra 1975 til 1981 var endringer av kirkeloven av 1953 i 1984 og en ny kirkelov i 1996. Konsekvensene av prosessen fra 2006 til 2008 var at en demokratisering av kirken ble startet i 2009 og grunnlovsendringer av de paragrafer som regulerte statskirkeordningen i 2012. Som nevnt er det som er av interesse i denne oppgvaven å finne ut hvilken rolle historiske fortellinger spillte i disse to prosessene. I oppgaven er det spesielt to fortellings begreper jeg har brukt og de er hovedfortelling og grunnfortelling. En hovedfortelling kan forstås som hovedbudskapet i en fortelling som man finner i et politisk dokument eller i argumentasjonen til en politisk aktør. En grunnfortelling kan forstås som en fortelling som er delt og brukt av flere. I min analyse av disse to kirkepolitiske prosessene fant jeg tre grunnfortellinger som ble brukt ofte og av mange kirkepolitiske aktører. Jeg har valgt å kalle disse tre fortellingene: Den verdikonservative fortellingen, den progressive fortellingen og fortellingen om statlig paternalisme. Den førsnevnte fortellingen er kort en fortelling om hvordan kristendommen er det historiske fundamentet for nasjonens verdigrunnlag. Den ble brukt som et argument for å bevare statskirken og/eller kirken og kristendommens særstilling. Den andre fortellingen er kort en fortelling om hvordan det statlige kirkestyret har sikret en åpen og inkluderende kirke. Den ble som fortellingen over brukt som et argument for å bevare statskirkeordningen, men hvor det spesiellt var det statlige kirkestyret brukerne av denne var interessert i å bevare. Fortellingen om statlig paternalisme er kort en fortelling om hvordan det statlige kirkestyret har vart i konflikt med kirkens selvstendighet. Den finnes i to varianter, en liberal og en konservativ variant. I den liberale varianten er den en implisitt fortelling i argumentasjon forankret i religionsfrihetsprinsippet. Den konservative varianten er en mer eksplisitt fortelling og kan forstås som en motfortelling til den progressive fortellingen. Begge variantene ble brukt som argumenter for enten et skille eller mer kirkelig selvstendighet.

The subject of this master thesis is what role did historical narratives play in political processes regarding the relationship between the church and the state in Norway. I have chosen two specific political processes as subjects for my analysis. The time frame of the first process is from 1975 to 1981. The second process lasted from 2006 to 2008. Both of these processes are what one might call background processes where the ground work for later policy making was laid. The aftermath of the process from 1975 and 1981 was amendments to the church law of 1953 in 1984 and a new church law in 1996. The aftermath of the process from 2006 to 2008 was the initiation of a democratisation process of the church in 2009 and constitutional amendments to the parts in the Norwegian constitution that regulated the relationship between the church and the state in 2012. As already stated what is of interest in this thesis is what role historical narratives played in these processes. Historical narratives in this context, can be understood as story's about the past found in political documents or in the argumentation of political party's or politicians. I have in this thesis looked in particular for two types of historical narratives: Main narratives and master narratives. A main narrative can be understood as the main story about the past in a political document or in a politicians argument. A master narrative are historical narratives that are shared and used by many individuals, political party's etc. In the two political processes regarding the relationship between the state and the church there was three master narratives in particular that was used frequently. I have called these three master narratives: The social conservative narrative, The progressive narrative and The story about the paternalistic state. The social conservative narrative is in short a story about how the christian values are the historical foundation for the nations values. This narrative is an argument for a preservation of the state church and/or a preservation of a special position for the church and Christianity in the Norwegian society. The progressive narrative is in short a success story about how the state have been able to reform the church in a more progressive direction. This narrative is also an argument for the preservation of the state church, but the aspect of the state church the users of this narrative is in particular interested in preserving is the ability of the state to intervene in the matters of the church and reform it. The story about the paternalistic state is in short form a story about how the church subjected to state control has been in conflict with the autonomy of the church. This story comes in two variations, one liberal and one conservative. In the liberal variation the focus is only on the church's right to autonomy and this argument is often rooted in the principle of religious freedom. The conservative variation is more detailed and can be understood as a counter narrative to The progressive narrative. Both variations however where used as an argument for more autonomy for the church.