| dc.description.abstract | Siden det har vært kulturer med ulike språk, har det eksistert sivilisasjoner der den flerspråklige situasjonen er vanlig. Under omstendigheter som: kulturkontakt, tradisjonsoverføring, handel og lignende forhold, har oversettelsen vært nødvendig som et uunnværlig redskap for kulturellutveksling. Til tross for at oversettelsen har eksistert siden oldtiden, er det bare de siste femti årene den er blitt betraktet som et felt innen akademisk forskning. Tidligere, da en tekst ble oversatt, la man bare vekt på kildeteksten, uten å gi kulturen til kildespråket eller målspråket noen betydning. Nå ser man det slik at å oversette en tekst, er ikke lenger bare å kjenne språket til teksten som skal oversettes, det er en enorm utfordring for oversetteren og også ha kjennskap til både kildespråkskulturen og målspråkskulturen for å formidle budskapet i kildeteksten på best mulig måte. Målet med dette studiet er å analysere prosessen og sluttproduktet ved oversettelse av språklige uttrykk som: metaforer, metonymi og andre utvalgte språklige virkemiddel i en spansktekst, som egner seg for den chilenske kulturen. Oversettere er studenter i faget TRANSHF og profesjonelle translatører. Prosessanalysen ble utført ved hjelp av kvantitative og kvalitative metoder der TRANSLOG og TAPs, var sentrale redskaper og for å evaluere produktet har norsklærere lest de oversatte språklige uttrykkene. Resultatet av analysen viser at de fleste av oversetterne for det meste parafraserer, uten å formidle budskapet fra kildeteksten og i mange tilfeller går dette tapt. Angående stedsnavn, bruker de strategien ved å beholde det utenlandske navnet. Til slutt, kildeteksten er egentlig knyttet til en bestemt kultur, derfor har det ikke vært mulig å overføre alle de opprinnelige figurative aspektene inn i målteksten. | en_US |
