Behandlingseffekt av foreldretrening for barn med atferdsvansker og samtidige callous-unemotional-trekk

Abstract

Parent management training (PMT) is an evidence-based treatment for children with problem behaviors, and is often considered to be the first choice of treatment. Though it may not be equally effective for all children, this is implied by the fact that up to one third of children continue to have considerable behavioral problems after treatment. Multiple moderators of treatment outcome have been considered. Callous-Unemotional traits (CU-traits) have been closely linked with serious antisocial behavior and conduct disorder. Children with CU-traits seem to be at risk for an especially negative development when it comes to antisocial behavior, and may go on to develop psychopathic traits as adults. This thesis reviews literature to examine the association between high levels of CU-traits in children and treatment outcomes of PMT interventions. A review of related studies shows evidence of worse treatment outcomes for these children. However, the results are not conclusive and more research is needed. Implications and directions for future research are also discussed.

Foreldretrening er en evidensbasert behandlingsmetode for barn med atferdsvansker, og er som oftest et førstevalg i behandling. Imidlertid er ikke denne behandlingen like effektiv for alle barn, ettersom omkring én tredjedel fortsetter å ha store atferdsvansker etter at deres foreldre har deltatt i foreldretrening. Flere moderatorer av behandlingseffekt har vært vurdert. Callous Unemotional-trekk (CU-trekk) har vært knyttet til alvorlig antisosial atferd og atferdsforstyrrelser. Barn med CU-trekk ser ut til å ha økt risiko for en spesielt negativ utvikling når det gjelder antisosial atferd, og kan senere utvikle psykopatiske trekk i voksen alder. Denne litteraturgjennomgangen undersøker sammenhengen mellom høye nivåer av CU-trekk hos barn og effekt av foreldretreningsintervensjoner. En gjennomgang av relevante studier antyder at disse barna har mindre behandlingsutbytte. Men resultatene er ikke entydige og det er behov for mer forskning. Implikasjoner for fremtidig forskning og klinisk praksis blir også diskutert.