Betydningen av sosioøkonomisk status for kjønnsdelte utdanningsvalg

Abstract

Til tross for at Norge i et internasjonalt perspektiv har svært høy grad av likestilling mellom kjønnene, er det norske utdanningssystemet og arbeidsmarkedet relativt sterkt kjønnssegregert, med implikasjoner for blant annet inntektsforskjeller mellom menn og kvinner. I denne oppgaven undersøkes betydningen av foreldrenes sosioøkonomiske status for norske menns og kvinners valg av mannsdominerte og kvinnedominerte utdanninger. I hvilken grad menns og kvinners utdanningsvalg varierer med sosioøkonomisk status vil implisitt kunne bidra til å teste ulike teorier om kjønnssegregering i utdanningssystemet. Det legges frem fire ulike og til dels konkurrerende hypoteser med tilhørende prediksjoner. Hypotesene tar utgangspunkt i teorier som forklarer utdanningsvalg som et resultat av enten sosialisering, kjønnsspesifikke preferanser, eller rasjonelle valg knyttet til å beholde eller oppnå høyere sosioøkonomisk status enn egne foreldre. For å undersøke hypotesene utføres ulike analyser på et utvalg bestående av menn og kvinner født på 1970-tallet. Det er kun individer med minst et søsken av motsatt kjønn født i perioden 1970 til og med 1979 av samme mor og far, som er med i utvalget. Det estimeres multinomisk logistiske modeller for utdanningsvalg, som videre benyttes til å predikere sannsynligheter for valg av mannsdominert og kvinnedominert utdanning for søskenpar av ulikt kjønn. Resultatene viser at totalt sett for hele utvalget øker sannsynligheten for at både menn og kvinner velger kjønnsutypiske utdanninger i sosioøkonomisk status. Dette er i samsvar med prediksjonene fra hypotesen om sosialiseringsforskjeller mellom ulike sosioøkonomiske grupper. Resultatene fra analyser kun inkludert individer med utdanning på universitets- og høgskolenivå viser imidlertid at sannsynligheten for at menn velger kjønnsutypiske (kvinnedominerte) utdanninger reduseres i sosioøkonomisk status, mens sannsynligheten for at kvinner velger kjønnsutypiske (mannsdominerte) utdanninger øker i sosioøkonomisk status. Dette er i tråd med prediksjonene fra hypotesen om rasjonelle utdanningsvalg basert på relativ risikoaversjon. Ifølge hypotesen søker individer å unngå å få lavere sosioøkonomisk status enn foreldrene. Resultatene gir ingen støtte til hypotesen om utdanningsvalg basert på kjønnsspesifikke preferanser som følge av god ressurstilgang eller hypotesen om rasjonelle utdanningsvalg basert på ønske om sosial mobilitet. Statistikkprogrammet STATA/IC 13.1 og Microsoft Excel har blitt benyttet i arbeidet med oppgaven.