Korleis erfarer eit utval rektorar i Sogn og Fjordane bruken av nasjonale prøver?

Abstract

The subject of this MSc Thesis is what the headmasters in the county of Sogn og Fjordane have experienced, concerning the National Tests. My way of presenting the problem is as follows: how do headmasters at a number of schools in Sogn og Fjordane experience the work with and result of the tests? The introduction Of National Tests in Norway came as a result of a long time of doubt about the Norwegian policy of education. Should the system of governing the schools be changed towards a stricter direction and supervision by the state? The political answer to the question became evident after the publication of the results of PISA and TIMMS during the first years of 2000. The results of these tests were not as good as hoped for, and there was a political consensus to adopt a new policy for Norwegian education. Among other things a stricter State control was introduced with the National Tests in 2004. With a new course for the policy of education came also new methods of management. The New Public Management, work with a purpose, control of the result and accountability, were soon common expressions for the owners of schools. From the start , Sogn og Fjordane got disproportionate good results on the National Tests, better than could have been anticipated from known assumptions, such as income and standard of education in the county. What was special about schools in Sogn og Fjordane? A big research project, Regional Learning, was started to look into the results in the county. This also caught my interest for the subject of my dissertation. In this MSc Thesis, I have interviewed headmasters from two municipalities with above average results on National Tests. The headmasters are positive to, and satisfied with the National Tests as a useful implement in their schools. They have a clear understanding of what the National Tests are, what to use them for, and how to make use of the results. The headmasters have focus on the process in the work with the National Tests, and the information the results can give for improvements and better results concerning important skills in school. The accountability of these headmasters bear a distinct evidence of their focus on the process of improving the quality of education at their schools. The National Tests seem to be very important in the eyes of these headmasters, if they are given the chance to decide how the results are going to be used at their schools, but there must be a balance and kept on a sensible standard. They are not happy to see comparisons being made between schools and the consequences these can lead to. The headmasters cannot see the point with this. On the contrary, several of them thought that it could be very destructivefor the value of the National Tests.

Tema for denne masteroppgåva var rektorar i Sogn og Fjordane sine erfaringar med nasjonale prøver. Problemstillinga er følgjande: korleis erfarer rektorar ved eit utval skular i Sogn og Fjordane arbeidet med og resultat på nasjonale prøver? Innføring av nasjonale prøver i Norge var eit resultat av ei lengre tid med tvil i norsk utdanningspolitikk, burde ein endre skulane si styringsform i retning av ei sterkare statleg styring og kontroll? Det politiske svaret gav seg sjølv etter at publiseringa av PISA og TIMMS på i byrjinga av 2000- talet, resultat på desse testane var ikkje så gode som ein håpa på. Det vart politisk einigheit om å endre kurs for norsk utdanningspolitikk, det vart innført sterkare statleg kontroll gjennom m.a. innføring av nasjonale prøver i 2004. Med ny kurs for utdanningspolitikken kom også nye leiingsmetodar. New Public Management, målstyring, resultatstyring og ansvarsstyring vart snart kjende omgrep for skuleleiarar. Sogn og Fjordane gjorde det frå byrjinga av uforhaldsmessig bra på nasjonale prøver, betre enn kva ein kunne forvente utifrå kjende forklaringsvariablar som inntektsnivå og utdanningsnivå i fylket. Kva var det med skulen i Sogn og Fjordane? Eit større forskingsprosjekt, Lærande Regionar, vart sett i gang for å forske på resultat i fylket. Dette fanga også interessa mi for tema til masteroppgåve. I denne masteroppgåva har eg intervjua rektorar frå to kommunar der resultat på nasjonale prøver jamt har vore gode. Rektorane er positivt innstilte til og fornøgde med nasjonale prøver som verktøy i skulen. Rektorane har ei klar oppfatning av kva nasjonale er, kva dei vil bruke dei til og korleis dei vil bruke dei. Rektorane har fokus på prosessen i arbeidet med nasjonale prøver og kva resultata kan gje av informasjon til utviklingsarbeid i høve grunnleggjande ferdigheiter. Ansvarsstyring hjå desse rektorane ber eit tydleg preg av prosessfokus med tanke på kvalitet i skulen. Nasjonale prøver ser ut til å ha stor grad av legitimitet hjå desse rektorane når dei får styring med korleis resultata skal brukast på sin skule. Rektorane gjev uttrykk for at dei føler seg ansvarleggjorte for resultat på nasjonale prøver på sine skular, men dei gjev uttrykk for at det skjer med balanse og er heldt på eit fornuftig nivå. Rektorane er ikkje glad for samanlikning av resultat mellom skular og rangeringa det kan føre med seg. Dette ser dei ikkje poenget med, tvert i mot var det fleire av dei som meinte at dette kunne vere svært øydeleggjande for verdien av nasjonale prøver.