Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBulnes, Rebeca Seim
dc.date.accessioned2016-03-15T12:22:39Z
dc.date.available2016-03-15T12:22:39Z
dc.date.issued2015-12-15
dc.date.submitted2015-12-15eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/11647
dc.description.abstractDen frivillige sektoren i Norge har en spesiell profil, definert ut i fra sin store størrelse, sitt særegne samarbeid med staten, og aktivitetene de frivillige involverer seg i. Under de frivillige organisasjonene finner vi størst oppslutning rundt fritidsaktiviteter og dugnadsarbeid. Dette gjelder da sport, kulturelle aktiviteter og arbeid innenfor borettslag og lignende med dugnadsarbeid og økonomistyring. Frivilligheten i Norge knyttes også til sivilsamfunnets influerende krefter i velferdsstaten, et sted hvor man kan organisere seg med muligheten for å bli hørt og påvirke beslutninger tatt på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. De frivillige organisasjonene i sivilsamfunnet er derfor knyttet til større demokratiske bevegelser, og er videre brukt som forklaring på det høye nivået av tillit og sosial kapital, i form av ressurser, som man finner i Norge, grunnet i premissene av fellesskap og ansvar som de frivillige organisasjonene og velferdsstaten fremmer. Særegenheten ved den norske frivilligheten er også knyttet til dens produksjon av høyere nivå av tillit og sosial kapital enn det vi ser i andre land. De frivillige organisasjonene i sivilsamfunnet er derfor knyttet til større demokratiske bevegelser, og er videre brukt som forklaring på det høye nivået av tillit og sosial kapital som man finner i Norge, grunnet i premissene av fellesskap og ansvar som de frivillige organisasjonene og velferdsstaten fremmer. Under den store frivillighetsprofilen i Norge finner vi at innvandrere i liten grad er deltakende i disse typisk norske" frivillige organisasjonene. De er hovedsakelig medlemmer i organisasjoner hvor det er et stort, eller absolutt flertall av innvandrere. I tillegg til dette, har de en lav deltakelse i de "typisk norske" organisasjonene, som i mange sammenhenger tolkes som et tegn på lav integrasjon. Dette er grunnet i at de frivillige organisasjonene er Mitt valg av problemstilling kommer fra nettopp denne antakelsen, og et ønske om å se hvordan nettverket i en spesifikk frivillig innvandrerorganisasjon står i forhold til det større bildet av sivilsamfunn og frivillighet i Norge. Jeg tar utgangspunkt i en tamilsk lørdagsskole i Bergen, hvor jeg har intervjuet 8 informanter som jobber frivillig på skolen. Temaene jeg går inn på i denne oppgaven er hvordan ressurser overføres i nettverket, og videre hvordan disse påvirker deres integreringsprosess. Gjennom Robert Putnams arbeid med sammenbindende og brobyggende sosial kapital belyser jeg nettverksmekanismene på lørdagsskolen og hvordan disse binder dem sammen, og videre pårvirker deres tilknytning til det norske samfunnet. I analysen av datamaterialet plasserer jeg mine funn under disse to teoretiske begrepene og diskuterer hvordan de to formene for sosial kapital overføres, og videre hvilken effekt de to formene har på integreringsprosessen til nettverksmedlemmene og gruppen som helhet.en_US
dc.format.extent1641755 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.titleDen Tamilske Lørdagsskolen. Støtte og hjelp i etniskhomogene nettverk, som premiss for medlemmer og nettverkets tilknytningsevne til det norske samfunneteng
dc.typeMaster thesisen_US
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved.en_US
dc.description.degreeMaster i Sosiologi
dc.description.localcodeSOS360
dc.description.localcodeMASV-SOS
dc.subject.nus732106eng
fs.subjectcodeSOS360


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel