Mammografiprogrammet og offentlig finansiert brystdiagnostikk

Abstract

Oppgaven diskuterer om vi prioriterer ressursene innen brystdiagnostikk riktig. Bør kanskje Mammografiprogrammet (MP) avvikles? Kan en eventuell avvikling av MP frigi ressurser som kan benyttes bedre, for eksempel til klinisk brystdiagnostikk etter henvisning fra fastlege, eller bør noe av vår klinisk finansierte brystdiagnostikk heller omgjøres til screening? Bruker vi ressursene som går til klinisk brystdiagnostikk riktig i dag? Hvis ikke, hva kan forbedres, gi større nytte, uten å øke kostnadene? Dette er en oppgave i helseøkonomi som ser på ressursbruk benyttet til diagnostikk av brystkreft i Norge i dag, og nytte. Utgangspunktet er Brystdiagnostisk senter i Hordaland. Det er utført en spørreundersøkelse blant flere hundre screeningkvinner i Hordaland, og det er samlet inn et betydelig antall data fra BDS i Hordaland som danner grunnlag for beregningene. Mammografiprogrammet (MP) er godt organisert, og gir et rettferdig fordelt helsetilbud til alle kvinner i målgruppen, kvinner i alder 50-69 år. Forskningsresultater har vist at MP gir gode resultater, i form av lavere dødelighet av brystkreft, og at færre diagnostiseres med langtkommet kreft eller med spredning. Oppgaven viser at en tenkt avvikling av MP ville medført betydelig økte utgifter og færre tidlig diagnostiserte krefttilfeller. En avvikling av mammografiprogrammet vil gi 47 færre tidlig diagnostiserte krefttilfeller i Hordaland pr runde (2 år) med en økt kostnad på 18 792 320 kr pr 2 års periode. Oppgaven har også sett nærmere på om det er sannsynlig at deler av den kliniske brystdiagnostikken kan drives mer kostnadseffektivt enn i dag. Er de nasjonale retningslinjene for lite tydelig på hva som skal finansieres med offentlig refusjon? Hvor mye mer nytte kunne man forvente å få av de ressursene som i dag benyttes til brystdiagnostikk dersom retningslinjene hadde vært strammet inn, og midlene i stedet hadde blitt brukt til utvidet screening? Oppgaven antyder at vi ville kunne tilby screening til 4 ekstra årskull (48-50 år og 69-71 år) med sannsynlighet for å oppdage nærmere 50 flere brystkrefttilfeller i tidligere fase enn i dag i Hordaland pr 2-års periode uten vesentlig økte kostnader. Beregninger viser at det kan diagnostiseres 23 flere krefttilfeller i tidlig fase hvert år med en kostnadsøkning på 204 124 kr årlig. Kostnaden blir med dette 8 875 kr pr nye krefttilfelle som vil oppdages tidligere enn i dag med innføring av screening i Hordaland i den «nye» aldersgruppen (48-50 og 69-71 år). Dette ville gitt økt nytte for kvinnene i Hordaland, med økt overlevelse og mindre oppfattende behandling for flere enn i dag. Regnestykket virker enkelt og tiltalende. Kostnaden er ikke avskrekkende, men det finnes forenklinger i regnestykket, og det finnes argumenter både for og imot en slik mulig endring. Man bør imidlertid se nærmere på regnskapet, og vurdere å sette inn tiltak slik at våre ressurser i fremtiden benyttes enda bedre innen brystdiagnostikk enn i dag. Håpet er at denne oppgaven kan være med på å synligjøre dette.

The agenda in this paper is to discuss whether money spent in the area of breast diagnostics is used in the most optimal way. Would it be better to stop the Norwegian Breast screening program (MP) and rather use the money on clinically referred patients? Or would it be better to do the opposite, take some of the finances now used for clinically referred patients, and use this to expand the screeningprogram to include additional age groups? Are we using our resources set aside for breast diagnostics in the most optimal way? If not, what can be improved, increase benefit, without increased costs? This is a health economics paper looking at the resources used for breast diagnostics in Norway today, as well as the outcome. The perspective is the Breast Diagnostic Centre (BDC) in Hordaland. Several hundred women attending mammographyscreening at the BDC in Hordaland participated in a survey. The data collected from this survey and from the BDC has been used for the calculations in this economic evaluation. The Norwegian Breast screening program is well organized, and ensures a fair distribution of service among the invited women, aged 50-69 years. Research has shown that MP delivers high quality results; a lower breast cancer mortality, and fewer women diagnosed with advanced breast cancer in the group that participate in screening compared with women not participating. This paper shows that stopping the Norwegian breast cancer program would result in higher costs and fewer early diagnosed breast cancers. Stopping the nationwide screening program would result in 47 fewer early breast cancers being diagnosed during a 2 year period in the county of Hordaland, while at the same time increasing the cost to society for breast diagnostics by18 792 320 Norwegian crowns (NKR). The paper also discusses whether it would be of greater benefit if some of the finances currently used on clinically referred patients were instead used to expand the screening program. Are too many clinically referred patients receiving public financing without meeting the required criteria? Are the national guidelines for symptomatic breast diagnostics good enough to distinguish between patients qualifying for public reimbursement of diagnostic costs and those who do not? The paper suggests that we most probably would be able to introduce screening to another 4 cohorts (women aged 48-50 and 69-71 years), which in turn could result in close to another 50 early detected breast cancers during a 2 year period in the county of Hordaland, without much increase in the costs. Calculations show a probable need to spend a further 203 124 NKR each year to achieve this with a probable result of another 23 early detected breast cancers within this 4-year age group. The total cost would be 8 875 NKR for each extra early detected breast cancer if the screening program was expanded as proposed, (to include the age group 48-50 and 69-71). This would result in an increased benefit for the women in the county, better survival from breast cancer and a decreased need for advanced treatment compared to today. The results of this economic evaluation are clear and tempting. The costs involved are not great. However, some short cuts are taken in the calculations, and there are arguments on both sides as to whether this change should be introduced. It should be rather obvious however, that there is a need to look closer at how society uses its resources within breast diagnostics as shown in this paper.