Fem gutter på yrkesfag. "Ingen her liker å lese, vi går jo på bygg."

Abstract

Hovedmålet med oppgaven er å undersøke holdningene fem gutter på yrkesfag har til seg selv som lesere. For å nå dette målet er det interessant å se hva de har lest tidligere, både på fritiden og på skolen, hva de leser nå, og hvordan de ser for seg at framtida som lesere vil bli. Det er i tillegg aktuelt å undersøke hvordan de samtaler og skriver om tekster de møter i norskundervisningen på skolen. Det at informantene er gutter, og at de er yrkesfagelever, gir også perspektiver med tanke på gutter og lesing. I tillegg er diskusjonen om yrkesretting av norskfaget en del av temaet. Oppgavens analyse er en diskursanalyse hvor språk, identitet og holdninger er essensielle. Både Jon Smidt og Dag Skarstein sin forskning på elevers lesing er viktige inspirasjonskilder for metodene som er valgt. I dette arbeidet er fem informanter intervjuet om sitt forhold til tekster. De har også deltatt i litterære samtaler i klassen og i gruppesamtaler etter å ha lest, lyttet til og sett på ulike teksttyper i norsktimene. Informantene har også skrevet leselogger. Intervjuene og samtalene blir analysert med hjelp av James Paul Gee sin teori om diskurser og identiteter og Judith Langers syn på språket man har for å snakke om tekster. I tillegg er Thomas Ziehes syn på skolen i møte med ungdommer viktig for forståelsen av møtet mellom eleven og skolekulturen. Gutters lesing blir belyst gjennom Astrid Roes tolkning av PISA-undersøkelsen fra 2009. I tillegg danner Gunilla Molloy; Jannike Ohrem Bakke og Mette Moe; Kåre Kverndokken; og Trude Hoel og Lise Helgevolds forskning på gutter og lesing, et bakteppe for oppgaven. De viser blant annet at både guttene selv og samfunnet har holdninger til at gutter ikke er lesere, og at lesing blir sett på som en feminin geskjeft. I den sammenheng blir også Georg H. Meads teori om sosial interaksjonisme aktuell for denne oppgaven. Analysene viser at elevene leser ofte, og at de leser ulike sjangre. Tekstene finner de i stor grad på internett, men selv tenker de først og fremst på lesing som det å lese skjønnlitteratur. Informantene forteller om positive leseopplevelser som barn, men aktiviteten både på fritiden og på skolen, har avtatt i ungdomsskolen og også nå på videregående. Tre av fem forteller at de leser skjønnlitteratur på fritiden, men de definerer ikke seg selv som lesere av den grunn. Ingen av dem tror de vil få bruk for lesing i fremtidige jobber, men alle sier at de vil lese for barna sine. Bare en av informantene sier at han har gitt opp lesingen på papir. Felles for alle er et manglende språk til å snakke om de tekstene de møter i norsktimene. De har en sterk identitet som både gutter og yrkesfagelever, men ingen, bortsett fra en, har tydelig identitet som lesere.

The present thesis explores the attitudes towards reading of five boys at upper secondary education. To achieve the goal, it has been interesting to explore their histories as readers, what they have read in early childhood and as youngsters, both at school and in their spear time, what they read today, and how they look upon the future as readers. How they talk and write about texts they read in the Norwegian lessons at school today, are also important issues in this thesis. These boys are students at vocational study programs, and this gives perspectives upon boys and reading and additionally the ongoing debate on how to connect Norwegian towards the vocational study programme. This analysis is a discourse analysis where language, identity and values are essential. Both John Smidt´s and Dag Skarstein´s studies on student´s reading are important inspiration for the methods chosen. In order to provide research material, I have interviewed five students on their approach towards texts and reading. They have also taken part in literary conversation in class, written journals and joined literary dialogs in small groups. When analysing the interviews and the dialogs, I have used the theories of discourses and identities by James Paul Gee and Judith Langer ´s view approach to the meta language required for talking about texts in literary dialogues. Additionally, is Thomas Ziehe´s view on how school meets young people, important for understanding of the confrontation between students and the school culture. How and what boys are reading is described through the examination of the PISA exploration from 2009 by Astrid Roe. The studies of Gunilla Molloy; Jannicke Ohrem Bakke and Mette Moe; Kåre Kverdokken; and Trude Hoel and Lise Helgevold additionally are important for this thesis. These studies show among other results, that both the boys and the society have attitudes towards the fact that many boys do not define themselves as readers. One look upon reading as a feminine activity. Georg H. Mead´s theories from Mind, Self and Society is also important in how students create their self- consciousness. My analysis shows that the students often read, and that they read texts from many different genres, especially texts from internet and multimodal texts, but their understanding of being a reader is someone who reads novels, poems and short stories. The informants describe positive reading experiences from their childhood, but their activity has weakened both in school and in the spare time during secondary school. Three out of five read novels in their spare time today; nevertheless, they do not define themselves as readers. Few believe that they will have to read in their future jobs, but all will read to their children as coming fathers. Only one of the informants has given up reading on paper. The language to talk about texts in the classroom is more or less absent from all. All five have a strong identity as both boys and vocational students, but all, except one, have indistinct identities as readers.