Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorStrømmen, Tor Ivar
dc.date.accessioned2016-06-14T10:14:40Z
dc.date.available2016-06-14T10:14:40Z
dc.date.issued2016-05-18
dc.date.submitted2016-05-18eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/12111
dc.description.abstractUtan kjennskap til sjømaktene sine strategiske føremål og føresetnader, så vil ei framstilling av sjøkrigshistoria vere overflatisk, tilbakeskodane og utan fullverdig eller truverdig forklaringsverdi. Ein har då berre ei kronologisk og narrativ historie basert på hendingar. Altså ei historie basert på kortvarige og sporadiske manifestasjonar av dei underliggande strategiske strukturar styrt av dei geografiske røyndomar menneskja og statane eksisterer og verkar i. Ei slik historie kan ikkje forklare kvifor ein hadde sjømakt, korleis den var bygd opp og til kva føremål, og heller ikkje korleis den påverka røyndomen den eksisterte i. Det historiske medvitet om Austersjøregionen som eit operasjonsområde dominert av det maritime er dårleg utvikla. Krigs og militærhistorie, som omhandlar regionen i tidleg moderne tid, tenderer til å vere splitta i ei studiar av landkrig eller sjøkrig, medan heilskapen, dei militære operasjonane og deira strategiske og geografiske føresetnadar, manglar. Dette har hindra oss frå å utvikle ei forståing av at krig i Austersjøregionen i høg grad vart styrt av regionen sin maritime karakter og at den aktør som faktisk etablerte kontroll med og utnytta dei maritime kommunikasjonane best, vanlegvis også var den som kom sigrande ut av krigane. Mi målsetjing med denne oppgåva er difor å klårgjere dei strategiske føremåla og føresetnadane for dei skandinaviske sjømaktene, altså rasjonale bak sjømakta. Eg har nytta sjømaktsteori og ei geostrategisk vinkling for å identifisera dei mest vesentlege faktorane, strukturane og utviklingstrekka. Framstillinga er delt opp i analyser av geografi, politisk- strategisk historie, styrkestrukturar og bruk av sjømakt. Gjennom ei slik tilnærming meiner eg å ha lagt eit betre grunnlag for ei retteleg forståing av sjømakta si påverknad og rolle i Skandinavia si politiske historie i tidleg moderne tid.en_US
dc.description.abstractBaltic Naval history has traditionally focussed on ships, battles, technology and admirals. Such history is a history of events, rich in detail and exciting, but still a history of momentary outbursts and surface manifestations of underlying structures and the strategic environment in which navies existed and operated. My basic postulation is that one cannot credible apprehend nor portray naval history unless one also appreciates those underlying structures that guide and drive development and use of sea power in their specific environment. This dissertation will thus attempt to elucidate the strategic rationale behind Scandinavian sea power in the early modern period, i.e. why Sweden and Denmark-Norway established and maintained substantial naval forces in this period, how they employed their sea power and for what purpose. My aim is to improve our common understanding of the influence of sea power upon Scandinavian political history 1522-1814. Sea power theory and geostrategic theory will be applied on historic events, naval technology and geography in order to determine and clarify the strategic objectives and basic strategic conditions upon which Scandinavian sea power rested. The two Scandinavian states were both highly maritime as it was maritime communications that economically and politically linked their sparsely populated territories together. It is argued that permanent Scandinavian sea power was brought into existence in order to establish, extend and maintain royal power, to curtail foreign political and economic influence, and to exploit the rich Baltic trade routes that passed through Scandinavian waters. It soon became apparent that Command of the Seas not only attained these objectives, but also provided Scandinavia with tools allowing oversea expansion. Sea power allowed rapid concentration of superior force in any strategic location in The Baltic as well as supplying forces employed at slight cost or risk. Thus sea power became a force multiplier that propelled Denmark-Norway and especially Sweden into regional great power status with political influence and military power far out of scale to their meagre resource bases.en_US
dc.format.extent5001658 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonnoeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectSjømakteng
dc.subjectsjøkrigeng
dc.subjectSverigeeng
dc.subjectDanmark-Noregeng
dc.subjectsjømaktsteorieng
dc.subjectgeostrategieng
dc.subjectmilitærgeografieng
dc.subjectstyrkestrukturareng
dc.subjectorlogsskipeng
dc.subjectorlogsflåtereng
dc.subjectflåtereng
dc.subjectmarineeng
dc.subjectkrigshistorieeng
dc.subjectforsvarshistorieeng
dc.subjectmilitærhistorieeng
dc.subjectmaktpolitikkeng
dc.subjectkrigeng
dc.subjectAustersjøeneng
dc.subjectstrategieng
dc.titleEi historisk-strategisk analyse av skandinavisk sjømakt, 1522-1814.eng
dc.typeMaster thesis
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reservedeng
dc.description.degreeMaster i Historie
dc.description.localcodeMAHF-HIS
dc.description.localcodeHIS350
dc.subject.nus713107eng
fs.subjectcodeHIS350


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel