Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorOftedal, Tina Torgersen
dc.date.accessioned2016-06-16T06:50:08Z
dc.date.available2016-06-16T06:50:08Z
dc.date.issued2016-05-16
dc.date.submitted2016-05-16eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/12119
dc.descriptionRevised version: Some spelling errors corrected
dc.description.abstractAvhandlingen tar utgangspunkt i «å skrive argumenterende tekster» og læreplanen i norsk er derfor et sentralt dokument i avhandlingen. Ettersom læreplanen opererer med relativt åpne og vage mål, blir det opp til hver enkelt lærer å definere både faginnhold og organisering i undervisningen. Studien har to problemstillinger med tilhørende forskningsspørsmål: 1. Hvordan tolker norsklærerne argumenterende skriving i norskfaget? Hvordan tolker norsklærerne begrepet argumentasjon? Hva mener norsklærerne kjennetegner en god argumenterende tekst? Hva mener norsklærerne er skillet mellom drøftende, resonnerende og argumenterende tekster? Ser norsklærerne en progresjonen i kompetansemålene om argumenterende skriving fra vg1 til vg3? 2. Hvordan underviser norsklærerne i argumenterende skriving? Hvilke begreper blir brukt i undervisningen? Hva er målet i undervisningen? Hvordan er undervisningen organisert? Hvilken veiledning gir norsklærerne elevene på de argumenterende tekstene? Undersøkelsens metode er kvalitativ og er forankret i tre casestudier. Det empiriske data-materialet er basert på observasjonsnotater og transkriberte intervju med tre forskjellige norsklærere fra tre forskjellige kommuner i Norge. Analysen av datamaterialet er gjort ved hjelp av en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming, samt tekstteori, didaktisk teori og tidligere forskning. Datamaterialet viser en variasjon i hvordan norsklærerne tolker og implementerer argumenterende skriving på vg2. En av lærerne kobler argumenterende skriving til norrøn sagalitteratur, mens de to andre lærerne underviser eksplisitt i argumenterende skriving. Når det gjelder tolkning, var det spesielt vanskelig å se klare skiller mellom drøftende, resonnerende og argumenterende tekst, i tillegg til at det var vanskelig å se en klar progresjon i kompetansemålene om argumenterende skriving på videregående skole. Når det gjelder implementering, viser datamaterialet at det var en variasjon i hvilke mål lærerne hadde for elevene, organisering av undervisningen, i tillegg til en variasjon rundt tydelighet om prosesser og begreper som skulle læres.en_US
dc.description.abstractThis master's thesis is entitled: Argumentative Writing in the Norwegian Subject - Three Norwegian Subject Teachers' Interpretation and Implementation in Teaching Argumentative Writing at High School (Level 2). The basis for this thesis is to write argumentative texts" which makes the curriculum in the Norwegian subject an important object of study. Because the curriculum has relatively open and vague goals, each teacher has the opportunity to define both academic content and organization of classroom activities. The thesis has two main areas of focus, each with its own related research questions: 1. How do Norwegian subject teachers interpret argumentative writing? How do the teachers interpret the term argumentation? What do the teachers characterize as a good argumentative text? What do the teachers see as the distinction between discursive, reasoning, and argumentative text? Does the teachers see a progression in argumentative writing in the curriculum at high school? 2. How do Norwegian subject teachers teach about argumentative writing? What terms are used in teaching about argumentative writing? What are the teaching goals? How does the teachers organize classroom activities? What guidance do teachers give the pupils on their argumentative texts? The study methodology is qualitative, rooted in three case studies. The empirical data are based on observation notes and transcribed interviews with three different Norwegian subject teachers from three different municipalities in Norway. The analysis of the data is done using a hermeneutic phenomenological approach, as well as text theory, didactic theory and previous research. The data show a variation in how the teachers interpret and implement argumentative writing in high school (level 2). One of the teachers connects argumentative writing to Norse saga literature, while the other two teach explicitly about argumentative writing. With regard to interpretation, it is especially difficult to see clear distinctions between discursive, reasoning, and argumentative texts. In addition, it is difficult to see clear progression toward the competence goals for high school argumentative writing. Regarding implementation, the data show that there was a variation in which teaching goals is presented for the pupils, the organization in the classroom, as well as the amount of clarity around the processes and concepts to be learned.en_US
dc.format.extent1356819 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectNorskdidaktikkeng
dc.subjectArgumenterende skrivingeng
dc.subjectNorskfageteng
dc.titleArgumenterende skriving i norskfaget. Tre norsklæreres tolkning og implementering av argumenterende skriving i undervisningen på vg2eng
dc.typeMaster thesis
dc.rights.holderCopyright the Author. All rights reservedeng
dc.description.degreeMaster i Nordisk språk og litteratur
dc.description.localcodeMAHF-NORD
dc.description.localcodeNOLISP350
dc.subject.nus711123eng
fs.subjectcodeNOLISP350


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel