Hva innebærer det for en psykolog å ha kompetanse innen religion og åndelighet i klinisk praksis?

Abstract

Although research suggests connections between a patient's spiritual and religious beliefs and practices (SRBP) and his/her mental health, and religion still seems to be relevant for many people in Norway, the actions for increasing competence within SRBP for psychologists seems to be insufficient. In order to examine what it means for a psychologist to have competencies in religion and spirituality in clinical practice, this thesis is based on the proposed framework of spiritual and religious competencies for psychologists provided by Vieten and colleagues (2013) and ASERVIC (Cashwell & Watts, 2010). Relevant literature and research is presented in three sections respectively the attitudes psychologists should be aware of and how to deal with these attitudes, the knowledge required for a basic understanding of SRBP, and what skills a psychologist should have as well as possible approaches when working with a patients SRBP in clinical practice. In this thesis I propose a conclusion that there is reason to assume that most graduated Norwegian psychologists may be able to engage in spiritually conscious care (Saunders, Miller, & Bright, 2010) in a competent manner (Kaslow, 2004) in clinical practice if they undergo basic training with regards to awareness of attitudes, increasing of knowledge and training of skills within SRBP as presented in this thesis. Although research conducted in the United States can contribute to the increasing of competence within SRBP for psychologists, more and similar research in Norway is required.

Selv om forskning tyder på sammenhenger mellom en pasients åndelige og religiøse tro og praksis (ÅRTP) og hans/hennes psykiske helse, og religion fremdeles ser ut til å være aktuelt for mange mennesker i Norge, er status på kompetanseutvikling innen ÅRTP blant psykologer tilsynelatende mangelfull. For å undersøke hva det innebærer for en psykolog å ha kompetanse innen religion og åndelighet i klinisk praksis, tar jeg i oppgaven utgangspunkt i Vieten og kollegers (2013) og ASERVICs (Cashwell & Watts, 2010) religiøse og åndelige kompetansepunkter. Relevant litteratur og forskning presenteres i tre deler, henholdsvis hvilke holdninger man bør være klar over og hvordan man kan forholde seg til dem, hva man bør tilegne seg av kunnskap for å få en grunnleggende forståelse av ÅRTP, samt hvilke ferdigheter man bør ha og hva man kan gjøre i møte med en pasients ÅRTP i klinisk praksis. I denne oppgaven konkluderer jeg med at det er grunn til å anta at de fleste ferdigutdannede norske psykologer kan være i stand til å drive behandling med åndelig bevissthet (Saunders et al., 2010) på en kompetent måte (Kaslow, 2004) i klinisk praksis dersom de gjennomgår en grunnleggende bevisstgjøring om holdninger, kunnskapsheving og ferdighetstrening innen ÅRTP som presentert i denne oppgaven. Selv om forskning gjennomført i USA kan bidra en del til kompetanseheving innen ÅRTP for psykologer også her til lands, er mer tilsvarende forskning i Norge nødvendig.