Forskningsveiledning - en av de essensielle faktorene på «veien til doktorgrad»

Abstract

The journey to finish a PhD thesis is a long race, and several factors may play important roles in this process. A good working relationship between the supervisor and the candidate is an essential component for achieving a successful outcome. It is, therefore, essential to identify the factors that affect the PhD program, including support provided from supervisors, and counselling practice and co-work in the scientific community. It is also important to identify key characteristics of both the candidates and the supervisors and to investigate how they collaborate. With this purpose, we performed a survey during the fall semester of 2012 at an institute at the Faculty of Medicine and Dentistry, University of Bergen (UiB). Thirteen main supervisors and co-supervisors answered a structured questionnaire. The results demonstrated that the supervisors had on average a long guidance experience (11 years), while the candidates spent a short time to complete the PhD program (Mean: 3.5 years). The preferred form of counselling was a meeting between the supervisor and candidate, and all supervisors had regular contact with their fellows. Moreover, the dropout rate of PhD students was very low. Characteristics of a good PhD student highlighted by supervisors were commitment, high work capacity, teamwork ability and independence. The survey indicates that supervisors view guidance as one of their key tasks, often in addition to their own research and clinical work. For candidates, it is important to be associated with an active scientific environment to increase both the quality and efficiency of the learning process.

Veien til doktorgraden er et langt løp, og flere faktorer kan spille en betydelig rolle i løpet av denne prosessen. Et godt fungerende forhold mellom veileder og kandidat er en essensiell faktor for å oppnå et vellykket resultat. Derfor er det viktig å kartlegge faktorer som påvirker ph.d.-utdanningen – hvilken støtte man får fra veileder/veiledere og hvordan veiledningspraksis er og fungerer i det vitenskapelige miljøet. Det er også viktig å kunne identifisere viktige egenskaper hos både kandidat og veileder og kunne si noe om hvordan de fungerer sammen. Med dette formålet utførte vi en undersøkelse høstsemesteret 2012 ved et institutt ved Det medisinsk-odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB). Tretten hoved- og biveiledere besvarte et strukturert spørreskjema. Resultatene viste at veilederne hadde i gjennomsnitt 11 års veiledningserfaring. Kandidatene brukte i gjennomsnitt 3,5 år på ph.d.-utdanningen. Den mest foretrukne veiledningsformen for kandidater og veiledere var avtalte møter. Alle veilederne hadde regelmessig kontakt med sine stipendiater. Videre var frafallet av ph.d.-studenter svært lav. Egenskaper hos en god stipendiat som ble fremhevet av veiledere var engasjement, stor arbeidskapasitet, samarbeidsevne og selvstendighet. Undersøkelsen indikerer at veilederne tar veiledning som en sentral arbeidsoppgave, ofte i tillegg til egen forskning og klinisk arbeid. For kandidater er det viktig å være tilknyttet et aktiv vitenskapelig miljø for å øke både kvaliteten og effektiviteten av læringsprosessen.