Norske nisjer og nye markeder - Norsk skipsfart i Asia i transformasjonsperioden 1894-99

Abstract

Denne masteroppgaven utforsker norsk skipsfart i Asia 1894-99. Den norske handelsflåten, preget av seilskip, var en av verdens størst de siste tiårene av 1800-tallet. Norges relativt sene overgang til dampskip har vært et omdiskutert tema i tidligere litteratur angående norsk sjøfartshistorie. Men norske dampskip åpnet nye nisjer og nye markeder da norsk skipsfart gjorde sitt kommersielle gjennombrudd i de øst-asiatiske markedene i forbindelse med den første sino-japanske krigen (1894-1895). I denne masteroppgaven diskuterer jeg hvordan norske skipsfartsinteresser ikke bare beholdt, men fremmet sin posisjon i tiden etter krigens slutt. Gjennom den første sino- japanske krigen ble Kina det viktigste markedet i Asia for norske skipseiere, med viktige nisjer som risfarten fra Indokina og kullfarten fra Japan. Denne masteroppgaven antyder også at damp alene ikke forteller hele historien. Ved å se på andre havner og markedssegmenter viser det seg at norske seilskip fortsatt spilte en rolle, spesielt i egne nisjer som teakfarten fra Sørøst-Asia til Europa. Primærkilder viser hvordan de to teknologiene, seil og damp, sameksisterte i en periode i Asiatiske havner før norske seilskip i stor grad forsvant fra asiatiske havner omkring århundreskiftet. Denne analysen er basert på en spesialkonstruert database som har blitt kompilert ved transkribering av det som virker å være kildemateriale som i stor grad enten har blitt oversett eller ignorert av eksisterende litteratur. Dette kildematerialet stammer fra det svensk-norske konsulatvesenet. Mens tidligere forskning har tatt i bruk den offisielle statistikken, som er aggregert, samt årlige rapporter fra konsulatene, inneholder forsendelsene fra konsulatene også råmaterialet bak denne statistikken. Det er dette råmaterialet, «seilingslistene» som har blitt transkribert og systematisert i en database. Dette datasettet åpner for kryssreferering med annen data, men viktigst er graden av detaljer som betyr at denne kilden tilbyr ny informasjon om agenter og markeder som kan bidra til forståelse av norsk skipsfart på asiatiske markeder. Arbeidet med dette materialet har vært en arbeidsintensiv oppgave, som har resultert i en database med informasjon angående 4 679 individuelle reiser gjort av norske dampskip og seilskip anløpende eller avgående en av 19 asiatiske havner. Bortsett fra 256 anslåtte anløp i manglende eller skadede seilingslister utgjør disse 4 679 reisene alle kommersielt motiverte havnebesøk registrert av disse konsulene i perioden 1894-99.

This master thesis examines Norwegian shipping in Asia 1894-99. Predominantly a sailing nation, Norway had one of the World´s largest merchant fleets during last decades of the 19th century. Norway´s relatively slow adaptation of steam technology has been a prominent topic in the literature on Norwegian maritime history. Yet it was Norwegian steamers that opened up new niches and new markets as Norwegian shipping experienced a commercial breakthrough in East Asian Markets during the The First Sino-Japanese War (1894-1895). In this thesis I discuss how Norwegian shipping interest not only maintained, but advanced their positions in these markets after the hostilities had come to an end. With the First Sino-Japanese War, China became the single most important Asian market to Norwegian ship-owners - with important niches such as the rice trade from Indo-China and the coal trade from Japan. The thesis suggests, however, that steam alone does not tell the entire story. By looking at other ports and market segments, it becomes clear that sailing vessels still had a role to play - especially in developing niches such as the teak trade from South-East Asia to Europe. In fact, primary sources shows how the two technologies - sail and steam - co-existed in Asian ports, before Norwegian sailing vessels disappeared from Asian shores at the turn of the 20th century. The analysis in this thesis is based on a purpose-built database that has been compiled by transcribing what appears to be a source material that either has been over-looked or ignored by existing literature. This source material originates from the Swedish-Norwegian consular service. Whilst most scholars have used the aggregated statistics offered by the consular service and Statistics Norway, the dispatches from the consulates also included the raw-material" behind the aggregated figures. It is this raw-material, the so-called seilingslister, i.e. shipping lists" that has been transcribed and systematised into a database. This dataset opens up for cross- referencing with other data, but most importantly - the level of details means that this source provides hitherto unknown information on agents and markets that furthers our understanding of Norwegian shipping in Asian markets. Working with this source material has been a labour-intensive task, resulting in a database comprising 4,679 individual journeys made by Norwegian steamships and sailing vessels arriving or departing one of 19 Asian ports. Except an estimated 256 arrivals in missing or damaged lists, these 4,679 journeys make up every commercially motivated Norwegian port call registered by those consulates during the period.