Eg føler at musikken har redda meg eigentleg - ein kvalitativ studie om deltakarane si oppleving av eit musikkterapeutisk oppfølgingsprosjekt i psykisk helsearbeid

Abstract

Dette er ein kvalitativ studie som handlar om deltakarane si oppleving av eit musikkterapeutisk oppfølgingsprosjekt i psykisk helsearbeid i Noreg. Deltakarane har ulike psykiske vanskar og er i alderen 20-60 år. Det teoretiske rammeverket i denne studien er samfunnsmusikkterapi, personleg-recovery og sosiokulturell læringsteori. I studien vert det også presentert eit litteratursøk som omhandlar musikkterapi og oppfølging i psykisk helsearbeid. Metoden som er nytta for å samle inn data er deltakande observasjon og semi-strukturert kvalitativt intervju med dei fem deltakarane i studien. I analysen har vi teke utgangspunkt i hermeneutiskfenomenologiske perspektiv og analysemetoden fenomenologisk interpretasjonsanalyse. Resultata viser at deltakarane opplever det musikkterapeutiske oppfølgingsprosjektet som ein arena for sosial støtte. Deltakarane skildrar personleg utvikling gjennom musikalsk aktivitet og dei opplever at deltaking i prosjektet gir dei ei kjensle av håp og meistring og styrke i møte med ulike utfordringar. I diskusjonen knyt vi deltakarane sine opplevingar av prosjektet opp mot det teoretiske rammeverket til studien. Vi diskuterer det musikkterapeutiske oppfølgingsprosjektet si rolle i personleg recovery, sosial støtte og aktivisme og vi stiller spørsmål til korleis brukarperspektivet og brukarane sine ønskjer vert implementert i psykisk helsearbeid her i Noreg. Konklusjonen i denne studien er at eit musikkterapeutisk oppfølgingsprosjekt med samfunnsmusikkterapeutiske verdiar er med på å fremje recovery hjå personar med psykisk liding.

This is a qualitative study on how participants experience a music therapy aftercare project in a mental health care setting in Norway. The participants are in the age between 20-60 years old and they are experiencing different mental health care problems. The theoretical framework of the study consists of theory from community music therapy, personal recovery and sociocultural learning theories. The study also presents a literature review on music therapy aftercare in the context of mental health. The method we used was participatory observation and semi-structural qualitative interview with five participants. The analysis is based upon hermeneutic- phenomenological perspectives and Interpretative Phenomenological Analysis. The results show that the music therapy aftercare project offered the participants a safe environment for musical interaction with others. The participants describe personal development through musical activities. Through participation in the project they experience that they get the courage to handle challenges, and hope for mastering their lives. In the discussion we connect the participants experiences with the theoretical framework. Discussing the role of the music therapy aftercare project in personal recovery, social support and activism. Challenging the mental health care politics in Norway, with questioning how they implement users perspectives and wishes, in local health care for persons experiencing mental illness. The conclusion of the study is that the music therapy aftercare project, with community music therapeutic values, promotes personal recovery in persons with mental health care problems.