Innovasjon og teknologiutvikling i det regionale innovasjonssystemet. En studie av oppdrettsnæringen og utviklingen av lukket oppdrettsteknologi

Abstract

Oppgaven studerer teknologiutvikling og innovasjon i oppdrettsnæringen. Analysen tar utgangspunkt i det regionale innovasjonssystemet (RIS), det geografiske utgangspunktet for studiet er Hordaland med tilhørende region. Regionen innehar de formelle institusjonene og komponentene som skaper strukturen og rammeverket som kjennetegner et RIS. Analysen tar utgangspunkt i komponentene, relasjonene og mekanismene som ligger til grunn for den innovasjonsfremmende dynamikken i systemet, og hvilken betydning dette har for innovasjon og teknologiutviklingen i oppdrettsnæringen. Studiet baseres på evolusjonær økonomisk geografi og Innovasjonsteori, og da spesielt Innovasjonssystem og RIS teori. Formålet med oppgaven er å studere hvorvidt RIS strukturen er innovasjonsfremmende gjennom økt kunnskapsspredning, felles kulturelt rammeverk, samt kortere fysiske og relasjonelle avstander. Oppgaven inkluderer en analyse av RISets komponenter og mekanismer og to case som representerer to pågående innovasjonsprosesser på utviklingen av lukkede oppdrettsanlegg. Casene demonstrerer hvordan innovasjonsprosesser med ulik tilknytning til systemet bidrar til kunnskap- og kompetanseoverføringen mellom innovasjonsprosjekter og RISet og hvordan dette påvirker innovasjon og teknologiutviklingen videre. Analysen er basert på empiriske data som i hovedsak er innhentet gjennom semi-strukturerte intervju med informanter som representerer de ulike komponentene i RISet og casene. Det er også benyttet sekundærdata fra stortingsmeldinger, statistikkbanker, rapporter, artikler etc., og er stort sett brukt som kontekst og styrking av empiriske data. Analysen avdekker at oppdrettsnæringen i Hordaland innehar de nødvendige formelle og uformelle elementene for å utgjøre et RIS, etter oppgavens teoretiske utgangspunkt. RISet har derimot ikke bare innovasjonsfremmende faktorer, men også elementer som kan tyde på en form av sti-avhengighet og lock-in. Casene viser at systemtilnærmingen til innovasjon, ikke bare øker kunnskapsgrunnlaget for involverte aktører, men også bidrar til å øke kunnskapen og kompetansen i systemet som helhet. Dette vil da være innovasjonsfremmende i utviklingen av lukkede oppdrettsanlegg.