Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBrook, Anja Louise
dc.contributor.authorBosdal, Marianne
dc.date.accessioned2016-10-04T15:13:46Z
dc.date.available2016-10-04T15:13:46Z
dc.date.issued2016-05-24
dc.date.submitted2016-05-24eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/12906
dc.description.abstractLanguage impairment is defined as a developmental or acquired deficit, which can present itself as poor understanding and/or difficulty understanding verbal, written and/or other symbolic systems. This project is a follow-up study of the research project “Kartlegging av 5-åringers språk” from Autumn 2013. The participants were 21 children from this project, with a gender distribution of eight girls and 13 boys aged seven years. The purpose of this study was to examine whether there was an association between the results from CCC-2 at age five and the results from individual testing of language competence at age seven. It was investigated whether children who were identified as being at risk of language imairment when they were five years old differed from the control group at seven years, and if significant gender differences were identified on the individual test results. The first part gives an account both theoretical and empirical, about language and different types of communication and language impairment together with a presentation and discussion of the choice of method used. The test battery used in the study comprised of a selection of linguistic and cognitive tests as well as the completion of a questionnaire filled out by the parents of the participants. The test results are presented and discussed in the accompanying article. The study comprises two parts (Part A and Part B). Part A addresses the total sample and Part B presents the results of the three individual children identified as being at risk for language difficulties by CCC-2 at age five. No differences were identified between the risk group and the control group. In the total sample, girls outperformed boys on a test assessing writing. Divergent language profiles were evident among the individual cases; two children showed symptoms of attention/hyperactivity problems, and one of these also showed symptoms of language impairment. Individual testing revealed no language problems in the third child. The study concludes that there seems to be an association between the results from CCC-2 at age five and the results from individual test of language competence at age seven.en_US
dc.description.abstractEn språkvanske er en utviklingsmessig eller ervervet vanske som kan medføre svekket forståelse og/eller vansker med bruk av muntlige, skriftlige og/eller andre symbolsystemer. Denne studien er en oppfølgingsstudie av forskningsprosjektet «Kartlegging av 5-åringers språk» fra høsten 2013. Utvalget bestod av 21 barn fra dette prosjektet, som nå går i andre klasse. Hensikten med studien var å undersøke hvorvidt det var en sammenheng mellom resultatet fra CCC-2 ved femårsalder og resultat fra individuell testing av språklig kompetanse ved syvårsalder. I kappen gjøres det rede for teori og empiri om språk og ulike typer kommunikasjons- og språkvansker, og metodevalg blir presentert. Testbatteriet som ble benyttet i studien bestod av et utvalg språklige og kognitive tester, samt et rapporteringsskjema fylt ut av foresatte. Studien er todelt (Del A og Del B). I Del A ”Gruppenivå ” ble det undersøkt hvor vidt barna som ble identifisert med risiko for språkvansker da de var fem år skilte seg fra kontrollgruppen ved syvårsalder, og om det var forskjeller mellom resultatene til guttene og jentene på de individuelle testene. I Del B ”Individnivå ” blir tre enkeltkasus beskrevet; disse barna ble identifisert med risiko for språkvansker av CCC-2 da de var fem år. Kvantitative og deskriptive data ble vurdert opp mot resultatene til kontrollgruppen samt standardiserte mål på testene som har dette. Studiens testresultater presenteres og diskuteres i tilhørende artikkelmanus. Resultatene fra studien viste ingen forskjell mellom kontroll- og risikogruppen på gruppenivå. De viste derimot signifikante kjønnsforskjeller på STAS diktat, og tilnærmet signifikante forskjeller på Matrix, i jentenes favør. Enkeltkasusene (Individnivå) viste sprikende språkprofiler. To barn hadde et høyt symptomnivå av oppmerksomhets/hyperaktivitets/impulsivitetsvansker, og ett av disse viste også tegn til betydelige språklige vansker to år senere. Det tredje barnet viste ingen tegn til vansker ved individuell kartlegging. Studien konkluderer med at det synes å være en sammenheng mellom resultatet fra kartlegging med CCC-2 ved femårsalder og resultat fra individuell testing av språklig kompetanse ved syvårsalder.en_US
dc.format.extent2486001 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectspråkeng
dc.subjectspråkvanskereng
dc.subjectdysleksieng
dc.subjectlogopedieng
dc.subjectbarneng
dc.subjectkommunikasjoneng
dc.subjectspråkutviklingeng
dc.subject.meshSpeech Disorderseng
dc.subject.meshChildeng
dc.titleSpråklig kompetanse hos syvåringer - En oppfølgingsstudie av barn som har deltatt i forskningsprosjektet ”Kartlegging av 5-åringers språk”eng
dc.typeMaster thesis
dc.rights.holderCopyright the Author. All rights reservedeng
dc.description.localcodeLOGO345
dc.description.localcodeMAPS-LOG06
dc.subject.nus799999eng
dc.subject.nsiVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Psykologi: 260
fs.subjectcodeLOGO345


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel