| dc.description.abstract | Den norske hytta bærer et landlig preg over seg, og mange landkommuner med stor hyttemobilitet opplever nødvendigheten av å håndtere fenomenet gjennom en fremadrettet og aktiv planlegging og politikk. Denne oppgaven ser nærmere på hvordan de to kommunene, Mandal og Bykle, håndterer den midlertidige tilstedeværelsen av hytteturister. Mandal er en bykommune med flere faste innbyggere og større utgifter enn bygdekommunen Bykle, som er i tillegg er godt bemidlet på grunn av vasskraft. Den gode økonomien spiller en stor rolle for hytteutbyggingen i Bykle, og reiselivsnæringen har kapret tittelen både som den viktigste og hurtigst voksende næringen i kommunen. Mandal kommune er ikke på samme måte aktive i å drive en fremadrettet hyttepolitikk slik som i Bykle, men det finnes eksempler også her på at de organiserer seg for å legge til rette for utbygging. Det er nettopp dette som er fokus i videre i oppgaven, å undersøke hvordan hytteturistene innlemmes i det lokalpolitiske planleggingssystemet. Jeg ser nærmere på hvordan kommunene organiserer seg og driver planlegging og politikk i praksis, dette i form av styringsstrukturer, arealplanlegging og kommunikasjon og tilrettelegging for Hytteturisme. Det kommer fram av empirien og planstrategier at det utgjør et mye større felt i Bykle. Videre tar jeg i bruk teorier om planlegging, nettverksstyring og strategisk arealplanlegging for å se hvordan de organiserer seg og legget til rette her. I siste kapittel tar jeg det videre og diskuterer empirien eksplisitt mot ulike modeller for å sette teoriene ut i praktiske sammenhenger. Nettverksrelasjoner, strategisk arealplanlegging og teorier om samhandling står sentralt her. | en_US |
