Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorDyrdal, Morteneng
dc.date.accessioned2006-06-21T14:12:01Z
dc.date.available2006-06-21T14:12:01Z
dc.date.issued2004-03eng
dc.identifier.issn1503-0946
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/1368
dc.description.abstractThis paper examines how regulatory agencies in Norway and Sweden adapt to the European Union in the 1990s. The paper is based on comparative studies of the competition authorities, the pharmaceutical control autorities and the labour inspection authorities in the two countries. The focus is on how different forms of affiliation to the EU affects the adaptation of the regulatory agencies by studying differences between countries, over time and across regulatory fields. A main finding is that form of affiliation to the EU makes a difference, but also that sector specific differences and different national strategies are important for understanding the adaptation pattern. We reveal that the Swedish EU-adaptation generally is proactive and inclined in contrast to the Norwegian approach, which is more reluctant and reactive. The differences between the regulatory agencies in Norway and Sweeden are increasing after 2004 when the countries got different form of affiliation to the EU.en_US
dc.description.abstractI dette notatet kartlegges hvordan tilsynsmyndigheter i Norge og Sverige tilpasset seg den Europeiske Union på 1990-tallet. Notatet bygger på tre komparative studier av tilsynsmyndighetenes Europatilpasning innenfor legemiddelsektoren, arbeidstilsynsektoren og konkurransesektoren i Norge og Sverige. Fokuset blir rettet mot å undersøke om ulike tilknytningsformer til EU har påvirket tilsynsmyndighetene forskjellig mellom land, sektorer og over tid. Et hovedfunn er at tilknytingsform til EU har betydning, men at også sektorspesifikke og nasjonale strategier er viktig for å forstå den tilpasningen som finner sted. Vi viser at tilknytningsformen påvirker ulikt mellom sektorene, som følge av at det er store forskjeller mellom hva tilknytningsformene regulerer og påvirker. Tilsvarende finner vi at tilknytingsformene ikke regulerer alle forhold, slik at både politiske myndigheter og reguleringsmyndigheten har betydelig rom for nasjonal autonomi og variasjon i tilpasningsgraden. Av forhold som påvirkes av EU kan en særlig nevnes utviklingen av tilsynenes europeiske nettverk, deres påvirkning i EU og den nordiske kontakten. Fra nasjonalt hold finner vi at forhold som organiseringsaspektet, organisasjonsform, EUtilpasning og finansiering i liten grad påvirkes av tilknytningsformen til EU. Funnene indikerer at de norske og svenske tilsynsmyndighetene har valgt forskjellige tilpasningsstrategier til de europeiske institusjonene. I Sverige finner vi generelt en velvillig og proaktiv EU-tilpasning, mens de norske har valgt en langt mer stiavhengig, robust og reaktiv EU-tilpasning. Forskjellene mellom tilsynene i de to landene er størst etter 1994 da landene fikk ulik tilknytningsform til EU.no
dc.format.extent481824 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherStein Rokkan Centre for Social Studieseng
dc.relation.ispartofseries4-2004
dc.relation.ispartofseriesNotatno
dc.titleEuropeisering av tilsynsmyndigheter i Norge og Sverigenob
dc.typeWorking papereng
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200nob


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel