Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorGrove, Knuteng
dc.date.accessioned2006-06-22T08:38:04Z
dc.date.available2006-06-22T08:38:04Z
dc.date.issued2002-12eng
dc.identifier.issn1503-0946
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/1408
dc.description.abstractIn the late 19th and early 20th century, Norwegian cities were marked by a strong and accelerating growth in the production of common goods under municipal control. This municipalization brought also private activities under municipal government. Here we concentrate upon gas and later electricity, tramways and refuse disposal service from they were established in Bergen and Oslo (Kristiania) at the middle of the 19th century. How were these activities established, and how were they organised? What kind of ownership were chosen? Why were particular forms of organisation chosen, and how were these changed? What differences and similarities were there between the chosen forms of organisation, and what differences and similarities were there in the organisational changes in these activities the two cities from 1850 to 1935? The establishment and municipalization of gas and electricity, the refuse disposal service and tramways took place in different ways in Bergen and Oslo. In the capital, all activities started earlier than in Bergen, and took mainly place through private companies. Bergen had municipal refuse disposal service from the beginning, while the tramway in both cities were private when they started, and were taken over by the city under and after World War I. When the electrical supply where organised in the 1890s, both the cities set up its own company. The gas works were already taken over by the municipalities, and were organised together with the electrical works into one works. From 1920 these «lightning works» got a more independent position towards the municipality, underlining its businesslike character. Though, concerning all activities, the impact on the city` s economy were important for the way they were taken care of at different times. At the same time, it must be emphasized how the municipalization also were understood as inevitable and modern. At its strongest, municipal take-over and management of the activities in question, were seen as tasks a municipality should take care of, considering the needs of the inhabitants, efficiency and – not least important – demands of being modern. In this way the municipalization processes we have looked upon stresses how the relation between what we see as private and municipal tasks changes as part of the state and conditions in society as a whole.en_US
dc.description.abstractNorske bykommunar var sist på 1800- og dei første tiåra av 1900-talet prega av ein sterk og akselerande vokster i produksjonen av fellesgode i kommunal regi. Denne kommunaliseringa førte også verksemd som hadde vore privat over til kommunen. Av desse tek vi her for oss gass og seinare elektrisitet, sporvegsdrift og renovasjon, og går først tilbake til etableringa av desse verksemdene i Bergen og Oslo (Kristiania) frå midten av hundreåret. Korleis blei aktivitetane til, og korleis blei dei organiserte? Kva eigarskapsformer blei valde? Kvifor blei bestemte organisasjonsformer valde, og korleis endra desse seg? Kva likskapar og skilnader finn vi ved organisasjonsformene som blei valde, og ved måten organiseringa endra seg på i dei to byane frå 1850 til 1935? Samla ser vi at etableringa og kommunaliseringa av gass og elektrisitet, renovasjon og sporvegsdrift fann stad på ulikt vis i dei to byane. I hovudstaden kom alle aktivitetane tidlegare i gang enn i Bergen og i hovudsak gjennom private selskap. Hjå bergensarane var renovasjonen kommunal frå første stund, medan sporvegen i begge byane først var privat, for så å bli overteken av kommunen under og etter første verdskrig. Då elektrisitetsforsyninga blei organisert i eit selskap på 1890-talet i kvar av dei to byane, blei ho begge stader kommunal. Då hadde kommunen alt overteke gassverka, som og etter kvart slege saman med elektrisitetsselskapet i eit felles lysverk. Lysverka fekk frå rundt 1920 ein forholdsvis sjølvstendig posisjon overfor kommunen i begge byane, med ei understreking av deira forretningsmessige karakter. For alle aktivitetane var likevel omsynet til byane sin økonomi viktig. Samstundes må det framhevast korleis kommunaliseringa også blei oppfatta som sjølvsagt og moderne. Då ho var på sitt sterkaste, blei kommunal overtaking og drift av aktivitetar som dei vi har sett på, oppfatta som oppgåver ein kommune burde ta på seg, både av omsyn til innbyggarar, effektivitet og – ikkje minst – krav om å vera på høgd med si eiga samtid. Slik strekar kommunaliseringsprosessane vi her har sett på korleis forholdet mellom kva som blir sett på som private og kommunale oppgåver endrar seg i tråd med forholda og vilkåra for samfunnet elles.no
dc.format.extent143411 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonnoeng
dc.publisherStein Rokkan Centre for Social Studieseng
dc.relation.ispartofseries24-2002
dc.relation.ispartofseriesNotatno
dc.titleFrå privat initiativ til kommunalt monopol. Lysverk, sporvegar og renovasjon i Bergen og Oslo 1850–1935nob
dc.typeWorking papereng
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200nob


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel