Relasjonen mellom lærer og elev i vellykkete tiltak mot problematferd

Abstract

Min studie ser på hvilken rolle relasjonen mellom lærer og elev spiller i vellykkete tiltak mot problematferd i grunnskolen. Jeg undersøker sider ved relasjonen som kan virke positivt på tiltaket mot problematferd. Jeg ser både på relasjonen som sådan ut fra ulike teoretiske vinklinger, og setter arbeidet med problematferd inn i et relasjonelt perspektiv. Jeg prøver i den sammenhengen å se på det som skjedde i tiltaket som elevens læring av sosiale ferdigheter. Det ser ut til å være en sammenheng mellom positivt klassemiljø, sosial læring og faglig læring. I datainnsamlingen brukte jeg kvalitative forskningsintervju med lærer og elev i samme saker. Jeg hadde tre saker. Jeg intervjuet to lærere og en elev i den første saken, en lærer og en elev i de to neste. Lærernes erfaringsbakgrunn var ulik, og elevene varierte i alder fra 11 til 14 år. Jeg har analysert og drøftet hver sak for seg, for så å sammenlikne de tre sakene. Sakene er ganske forskjellige av karakter, men har det felles at de er blitt vellykkete. Det var også visse arbeidsmåter eller bestemte pedagogiske handlinger som gikk igjen hos lærerne. De var alle villige til å bruke seg selv som instrument i tiltaket, de var oppriktig interessert i elevens ve og vel, de hadde stor utholdenhet og tro på det de drev med. De tok i bruk hele sitt pedagogiske handlingsrepertoar og sin handlingskunnskap til beste for eleven. Elevene nevnte at læreren var snill, kjekk og snakket med dem, ikke til dem. Lærernes temperament og arbeidsstil kunne ellers variere ganske mye. Alle nevnte at de hadde støtte fra administrasjonen, men samarbeidet i kollegiet varierte. Jeg har ikke fokusert spesielt på systemfaktorene som virker inn på arbeidet, men erkjenner at de nok kan ha hatt betydning i disse sakene som jeg har omtalt. Alle tre sakene var kjennetegnet av å ha gode relasjoner. En god relasjon betyr i min sammenheng ikke at alt er ren harmoni, men at relasjonen tåler å håndtere problemer. Det så ut til å ta ulik lang tid å bygge disse relasjonene, fra et par måneder i en sak til flere år i en annen. Faktorer som ble identifisert i relasjonen var bruk av dialog, et godt intersubjektivt klima og til en viss grad profesjonell bruk av refleksjon hos lærer. Det gikk igjen i sakene at elevens livsverden ble tatt på alvor. Ingen ble diskvalifisert eller devaluert selv om atferden hadde forbedringspotensial. Arbeidet har lært meg viktigheten av å vurdere hver sak for seg, og forme tiltaket ut fra dette. Lærerens handlingskunnskap må betraktes som en ressurs i tiltaket!