Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorØverland, Simon Nygaard
dc.date.accessioned2006-07-10T09:33:19Z
dc.date.available2006-07-10T09:33:19Z
dc.date.issued2003eng
dc.identifier.isbn82-8088-454-8 (electronic version)eng
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/1529
dc.description.abstractThe purpose of the present study was to evaluate anxiety and depression as risk factors for receiving disability pension. The empirical data originates from the Nord-Trøndelag health survey conducted in 1995-1997, and information from the National Office for Social Insurance on the participants’ beneficial status following the health survey. The study utilizes a prospective design, where participants supply information concerning their psychic health in a context segregated from the application for disability pension. The results demonstrate anxiety and depression as well as comorbid anxiety and depression as marked risk factors for later receiving disability pension. The effects of anxiety, depression and comorbid anxiety and depression on disability pensioning are sturdy after adjustment for age and gender, somatic diagnosis, somatic symptoms and simultaneous somatic symptoms and diagnosis. After adjustment for presented variables, effects from depression and comorbid anxiety and depression remain significant when disability pensioning without psychiatric diagnoses are regarded as end states. The results further suggest that effects from anxiety and depression solely, and comorbid, cause independent effects that do not interact or fade when occurring simultaneous with somatic disease. In closing, anxiety and depression being underestimated in disability statistics are discussed, as well as implications for clinical use and community interventions, and how psychological research and theory applies to this.en_US
dc.description.abstractFormålet med dette studiet var å vurdere i kva grad angst og depresjon utgjer risikofaktorar for uføretrygding. Det empiriske materialet er frå helseundersøkinga i Nord-Trøndelag som vart gjennomført 1995-97, samt data frå rikstrygdeverket som gjev informasjon om deltakarane sin trygdestatus i etterkant av helseundersøkinga. Studiet nyttar eit prospektivt design, der deltakarane gjev informasjon om psykiske plager i ein kontekst uavhengig av trygdespørsmålet. Resultata syner at angstliding og depresjon samt komorbid angstliding og depresjon alle utgjer markante risikofaktorar for å verta uføretrygda. Effektane av angstliding, depresjon og komorbid angstliding og depresjon på uføretrygdingsrisiko er robuste ved kontroll for alder og kjønn, somatiske diagnosar, somatiske symptom og samtidige somatiske symptom og diagnosar. Ved kontroll for alle nemnde variablar, er effektane av depresjon og komorbid angstliding og depresjon stadig signifikante når uføretrygding utan psykiske diagnosar er satt som endepunkt. Resultata syner at effektane av angstliding og depresjon isolert og komorbid er sjølvstendige effektar som ikkje interagerer og reduserast når dei opptrer komorbid med somatisk sjukdom. Avslutningsvis vert det diskutert om resultata indikerar at angstliding og depresjon er undervurdert i statistikk frå rikstrygdeverket, kva implikasjonar resultata har for klinikk og samfunnsintervensjonar, samt korleis psykologisk forsking og kunnskap bør nyttast i høve til uføretrygdingsproblematikk.no_NO
dc.format.extent341250 byteseng
dc.format.mimetypeapplication/pdfeng
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.titleEr verknaden av angst og depresjon på uføretrygding undervurdert?nob
dc.typeMaster thesis
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reserved
dc.rights.holderThe authoreng
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Psykologi: 260::Sosial- og arbeidspsykologi: 263nob


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel