Uniformspraktikker som distinksjonsmarkører. Sykepleieruniformer i praktikken (Haukeland universitetssykehus) og teorien (Høgskolen i Bergen) slik de har materialisert seg gjennom lærebøker og forskrifter. En praxeologisk studie med Bourdieus teori og begreper som verktøy.

Abstract

Sykepleieruniformer har en sterk symbolsk funksjon og sykepleiere har historisk sett vært lett gjenkjennelige med sine klassiske uniformer i form av blå kjole, hvitt forkle og hodeplagg. Slik er det ikke lengre. Dagens sykepleiere bruker uniformer som ikke skiller dem fra andre yrkesgrupper. Hvordan kan det ha seg uniformene har hatt så ulik utforming og hvilken funksjon har uniformene hatt? For å forklare dette vil jeg undersøke opprinnelsen til uniformer og hvordan uniformer som praksis har blitt opprettholdt. Videre har jeg beskrevet utviklingen som har skjedd fagpolitisk og storpolitisk. Hensikten med studien er å beskrive og forklare sykepleieruniformer og argumentasjon for de gjennom objektivering av temaet og samtidig bidra til refleksjon over sykepleieruniformstradisjonen. Dette er en dokumentanalyse med praxeologisk tilnærming hvor Pierre Bourdieus sentrale begrep har blitt brukt for å konstruere frem mulige forklaringer for sykepleieruniformer. Empirien er innhentet fra historiske kilder, tidligere studier i bourdieusk tradisjon, ikonografisk materiale, lærebøker i sykepleier og annen aktuell litteratur. Studien viser at sykepleieruniformer har hatt ulike funksjoner siden faglært sykepleie oppsto i Norge og at argumentasjonen for uniformer har variert på lik linje med utformingen.