| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven undersøker prisutviklingen for blokkleiligheter i det norske boligmarkedet i moderne tid. Spesifikt undersøkes boligmarkedet i Bergen, Oslo, Stavanger og Trondheim. Problemstillingen er som følger: Hvordan har den norske prisutviklingen for blokkleiligheter vært i nyere tid, og hvilke fundamentale faktorer driver prisutviklingen i Norges fire største byer? Undersøkelsen om prisutviklingen for blokkleiligheter i hver by viser at prisene på blokkleiligheter vokser raskere enn inntekt, inflasjon og byggekostnader. Dette tolkes som et tegn på at prisveksten ikke er bærekraftig. Den økonometriske analysen av boligmarkedet gjennomføres med regionale kvartalsdata i perioden mellom første kvartal 2000 og fjerde kvartal 2014. Her forklares prisen på blokkleiligheter med følgende fundamentale faktorer: rente, inntekt, arbeidsledighet, boligbygging og forventninger. Modellresultatene viser at 55-69 % av variasjonen i priser på blokkleiligheter forklares av de fundamentale faktorene som brukes som forklaringsvariabler i modellen. Resultatene viser at forklaringskraften i Trondheim (ca. 55 %) er lavere enn i de tre andre byene (ca. 68 %). Trondheim har raskest halveringstid (ca. 8 måneder), mens Oslo har tregest halveringstid (ca. 12 måneder). Modellresultatene viser at arbeidsledighet er den faktoren som har sterkest negativ effekt på prisene for blokkleiligheter. Samtidig har Oslo høyest ledighet og høyest boligprisnivå. Denne økningen i ledighet som hovedstaden har opplevd vil i teorien om fundamentale faktorer gi kraftige negative effekter på boligprisene. Ettersom ledigheten i Oslo har økt betydelig uten at prisene for blokkleiligheter har hatt en negativ utvikling kan dette tyde på at prisnivået i Oslo er kunstig høy. Estimering av samtlige modeller og økonometriske tester er utført i STATA 14. Øvrig databehandling er gjort i Excel. | en_US |
