En diskursanalyse av hvordan begrunnelser for økonomisk støtte til kunstprosjekt konstitueres i søknader til Kulturrådet, med særlig henblikk på leksikalsk påvirkning fra økonomisk språkbruk og omtrentlig språk, "vague language".
Abstract
En diskursanalyse av hvordan begrunnelser for økonomisk støtte til kunstprosjekt konstitueres i søknader til Kulturrådet, med særlig henblikk på leksikalsk påvirkning fra økonomisk språkbruk og omtrentlig språk, "vague language". Hovedideen bak denne oppgaven er å etablere en forståelse av hvordan søknader om pengestøtte til kunstformål utformes. Utgangspunktet er at det ikke eksisterer noe ordforråd som dekker kunstverks iboende kunstneriske kvalitet. Siden tildeling av midler til kulturformål ofte har "kvalitet" som et vurderingskriterium, fortoner det seg som nødvendig å etablere en konsensus over hvordan ideer om "kvalitet" skal kommuniseres. Primærkilden til undersøkelsen er søknader om pengestøtte rettet til Kulturrådet. Det er søknader innen feltet billedkunst som har vært fokusområde. Oppgaven søker å gi svar på følgende spørsmål: -Hvilke tekstfunksjoner er dominerende i søknadene og eksisterer der signifikante forskjeller mellom de ulike søknadene i forhold til hvilke funksjoner som opptrer i de ulike søknadene? -I hvilken grad benytter man seg av økonomisk fagspråk og terminologi i søknadene? -I hvilken grad er 'omtrentlig språk' tilstedeværende i søknadene og kan bruken knyttes et mangelfullt fagspråk som igjen gjør det vanskelig å beskrive iboende kvalitet i kunst? -Er en skriftlig beskrivelse av de prosjektene det søkes støtte til, egnet til å bedre beslutningsgrunnlaget for Kulturrådet når det kommer til tildeling av pengestøtte? Gjennomgangen av materialet følger i hovedsak tilnærmingen som skisseres i den såkalte SPA-modellen. Modellen er en oversikt over faktorer som påvirker både framstilling og oppfatning av fagtekster, både egenskaper ved selve teksten og kontekst. Videre identifiseres ulike tekstfunksjoner for å se på sammenheng mellom funksjon, frekvens og tekstenes formål. Forekomster av omtrentlig språk kartlegges for å se om en slik måte å uttrykke seg på kan brukes for å kompensere for manglende fagspråk som dekker det kvalitative i kunstuttrykk. Av det tilgjengelige materialet, har jeg valgt å knytte analysen mot tre tester som jeg anser er representative for de søknadene jeg leste, om lag 100. I analysen var det hovedfokus på to områder, omtrentlig språk og økonomisk fagterminologi. Der var ikke funn som gir støtte for at kunstfeltet er i ferd med å større grad benytte seg av økonomisk fagterminologi. I den analyserte delene av søknaden var det heller ikke spesielt utstrakt bruk av omtrentlig språk. Man kan således ikke si at denne måten å uttrykke seg på, benyttes for å kompensere for utfordringen med å gi skriftlig uttrykk for kunstnerisk kvalitet. The main idea motivating this thesis is to establish an understanding of how applications for funding for arts projects are designed. The principle ide is that there doesn´t exist a vocabulary that covers artwork's intrinsic artistic quality. Since the allocation of funds for cultural purposes often have "quality" as an criterion for evaluation, it seems to be necessary to establish a consensus over how ideas of "quality" should be communicated. Primary Source for the thesis, are the survey applications for funding directed to the Arts Council. It is applications in the field of visual art that has been the focus areas. The paper seeks to answer the following questions: -What text features are predominant in the applications and do there exists a significant difference between the various applications in relation to the functions that occur in the various applications? -To what extent do the applicants use the advantage of economic jargon and terminology in applications? -To what extent are 'vague language' present in applications and can it´s use be linked to a faulty terminology which in turn makes it difficult to describe the inherent quality in art? -Is a written description of the actual projects a suitable method to better decision-making for the Arts Council when it comes to allocating funding? The review of the material generally follows the approach outlined in the so-called SPA model. The model is an overview of factors affecting both production and perception of language, both characteristics of the text and context. Furthermore are identified various textual functions to look at the relationship between functions, frequency of functions and the purpose of the texts. Occurrences of approximate language is mapped to see if such is a way of expression to be used to compensate for lack of terminology covering intrinsic quality in artistic expression. Of the available material, I have chosen to concentrate his analysis on three applications, which I consider representative of the applications I have studied, about 100. In the analysis, the main focus was directed on two areas, vague language and economic terminology. There were no findings that indicate that the art world is about to adapt use of economic terminology. In the analysed portions of the applications there were not particularly widespread use of approximate language. Thus, one can not conclude that this way of expressions are used to compensate for the challenge of providing relevant written expressions representing artistic quality.