| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven handler om de elevene som ved overgangen fra ungdomsskolen til videregående skole opplever møtet med matematikkurset 1T som spesielt vanskelig. Elevene jeg studerer har på papiret et godt utgangspunkt og høy måloppnåelse i matematikk fra ungdomsskolen, og de er motiverte for å begynne på videregående skole og lære mer matematikk. Men i møtet med 1T opplever de en sterk nedgang i karakterer uten at de forstår hvorfor, og de føler at de ikke er i stand til å gjøre noe med dette selv. Jeg har undersøkt læringsstrategier blant disse elevene, og studert om det er samsvar mellom elevenes bruk av læringsstrategier og deres besvarelse av et utvalg oppgaver på terminprøven og under intervju. Dette er et mixed methods-studie med hovedvekt på det kvalitative. Hensikten med studien var å avdekke spesifikke læringsstrategier og eventuelle lærevansker hos en utvalgt gruppe fokuselever. Jeg gjennomførte intervjuer med i alt fem frivillige informanter. Gjennom spørsmål om mestring og motivasjon, læring og læringsstrategier, og løsning av et utvalg oppgaver, gav intervjuene interessant informasjon om elevenes forhold til matematikk og læringsstrategier. Gjennom analyser av transkripsjoner og oppgaveløsning, avdekket jeg at samtlige informanter hadde et begrenset forhold til læringsstrategier i matematikk. Informantene benyttet seg i stor grad av enkle strategier som tidligere hadde vist seg å fungere tilstrekkelig. De hadde vanskelig for å utvikle nye, effektive strategier på videregående skole og samtidig henge med i den relativt raske progresjonen i 1T-kurset, som for mange av informantene var uvant og problematisk. Resultatene kan ses i lys av relevant teori, om at det er sammenheng mellom elevenes bruk av læringsstrategier i matematikk, deres forståelse av hva matematikk er, og deres evne til å anvende tillært kunnskap i nye sammenhenger. | en_US |
