Hastergradsvurdering (triage) og legekompetanse i akuttmottak

Abstract

Bakgrunn: Førde sentralsjukehus har gjort forbedringstiltak i akuttmottaket ved å innføre systematisk hastegradvurdering (triage) i 2010 og rutine med fremskutt bakvakt innen 30 minutter i 2013, «30-minuttersregelen». Tiltakene er ikke evaluert utover å følge gjennomsnittlig oppholdstid. Hensikt: Evaluering etter innføring av 30-minuttersregelen i 2013 med hensyn på utvikling i oppholdstid, måloppnåelse for triage og legeoppmøter samt tidsbruk til oppstart antibiotika for pasienter med sepsis (blodforgiftning). Utforske om innføring av «30-minuttersregelen» kan ha påvirket gjennomføringen av triage. Materiale og metode: Data for 12.513 pasientforløp er brukt til å se på utvikling i oppholdstid. Manuell registrering av 211 pasientforløp i 2015 har vært brukt for å se på utførelse av triage og legeoppmøter. For pasienter med sepsis i samme periode er det sett på tidsbruk til oppstart antibiotika. Det er gjennomført fokusgruppeintervjuer med helsepersonell for å innhente erfaringer. Resultat: Oppholdstid i akuttmottaket gikk ned etter innføringen av «30-minuttersregelen». Måloppnåelse for triage innen 10 minutter i registreringsperioden var 58%. Måloppnåelse for legeoppmøte etter triage for pasientene med nest høyeste hastegrad var 47%, for øvrige pasientgrupper høyere. Måloppnåelse for 30-minuttersregelen var 65%. Tidsbruk til oppstart antibiotika var gjennomsnittlig 42 min., men varierer. Data fra fokusgruppeintervjuer kan tyde på at 30-minuttersregelen har hatt utilsiktede effekter på triage. Konklusjon: Utviklingen i oppholdstider tyder på at akuttmottaket ble mer effektivt etter innføring av «30-minuttersregelen» i 2013. Evalueringen viser forbedringsområder for triage og legeoppmøte etter triage, særlig for pasienter med nest høyeste hastegrad. Funnene indikerer at 30-minuttersregelen kan ha påvirket gjennomføringen av triage, og dette drøftes opp mot teori.