Konservativ behandling av lumbal spinal stenose. Et Single Subjekt Design

Abstract

The purpose of this study was to investigate the effects of some classical manual therapy techniques in the treatment of lumbar spinal stenosis (LSS). LSS is a common disabling disorder for people older than 60 years and these patients frequently consult manual therapy clinics. Two patients with clinical and radiological indications of LSS were included in this study. They had both experienced the symptoms for more than three months but not received any treatment for the disorder. The outcome measures were walking time on treadmill, selfreported pain intensity from 11-points Numeric Pain Rating Scale, a Modified Oswestry Disability Index and a Patient Satisfaction scale. Each patient received eight treatments of segmental mobilization, manipulation and mobilization in slings. They were tested three times before intervention and twice after the intervention (two weeks / four weeks). Both patients had clinically meaningful improvements for walking time and Oswestry. Patient A had a clinically meaningful improvement in pain score during the intervention. There was however a variation in pain during the intervention period for both patients. At the retest two weeks after the end of the intervention, both patients had clinically meaningful improvements for walking time and pain. At the four weeks’ retest, patient A had experienced an increase in pain, but she still had a clinically meaningful improvement for Oswestry and walking time. Patient B had clinically meaningful improvements of all measured outcomes. Both patients reported the highest score of Patient Satisfaction. The results from this study indicate positive effects of certain manual therapy techniques in the treatment of LSS. Further research is needed to confirm the findings at a group level. A randomized controlled trial could improve the external validity and confirm the hypothesis from the present study results.

Hensikten med denne studien var å måle effekten av klassiske manuellterapi-teknikker ved behandling av lumbal spinal stenose (LSS). I en vanlig manuellterapi-praksis møter en ofte pasienter med LSS, disse er vanligvis eldre enn 60 år. To pasienter med klinisk og røntgenologisk påvist LSS ble inkludert i studien. Begge hadde hatt plagene mer enn tre måneder, ingen av dem var tidligere behandlet. Effektmål var gangtid på tredemølle, smerteintensitet målt på en 11-punkts smerteskala, Oswestry liste for funksjonsbegrensning og en pasienttilfredshets score. Hver pasient fikk åtte behandlinger med segmentell mobilisering, manipulasjon og mobilisering i slynge. Pasientene ble testet tre ganger før intervensjon og to ganger etter intervensjon (to uker / fire uker). Begge pasientene oppnådde en vesentlig klinisk bedring av score på gangtid og Oswestry i løpet av intervensjonstiden. Pasient A hadde i tillegg en vesentlig klinisk bedring av smerteintensitet. Smertene varierte imidlertid i løpet av intervensjonen for begge pasientene. Ved test to uker etter avsluttet intervensjon var bedringen for gangtid opprettholdt, og begge pasientene hadde en vesentlig klinisk bedring av smerter. Ved retest etter fire uker hadde pasient A økte smerter, mens score på Oswestry og gangtid tilfredsstilte fortsatt vesentlig klinisk bedring. Pasient B hadde en vesentlig klinisk bedring på alle effektmål. Begge anga høyeste score på pasienttilfredshet. Resultatenes av denne studien antyder positiv effekt av enkelte manuellterapi-teknikker ved lumbal spinal stenose. Dette gir grunnlag for videre forskning der fokus bør flyttes fra individnivå til gruppenivå. En randomisert klinisk studie er nødvendig for å bedre ekstern validitet og se om problemstillingen har gyldighet.