Laissez-faire ledelse som forløper for utmattelse hos medarbeidere: En kvantitativ studie av sammenhenger mellom laissez-faire ledelse, utmattelse, rolleambiguitet, interaksjonsrettferdighet og yrkesmessig selvopplevd mestringsevne.

Abstract

This study investigates the relationship between laissez-faire leadership and emotional exhaustion among employees. It also investigates the potential mediation of role ambiguity and interactional justice in this relationship. Further, occupational self-efficacy is tested as a moderator between laissez-faire and the two mediators, as well as between the mediators and emotional exhaustion. Data was collected at three times (2015) with approx. three months between the measurements. Participants were students at Folkeuniversitetet Vestlandet (NT1 = 379, NT2 = 234, and NT3 = 191). To test the assumed relationship between laissez-faire leadership and exhaustion amongst employees, a hierachical multiple regression analysis was conducted in SPSS. Hayes’ (2013) add-on tool PROCESS was used for the mediation and moderation analyses. The results show a significant positive relationship between laissez-faire leadership and emotional exhaustion. Interactional justice showed a complete mediation of this relationship while role ambiguity partially mediate this relationship. Occupational self-efficacy (OSE) significantly moderated the relationship between laissez-faire leadership and role ambiguity is the expected direction, but no moderation on the relationship between role ambiguity and exhaustion. Correspondingly, OSE did moderate the relationship between interactional justice and emotional exhaustion in the expected direction, , while no moderation was found for the laissez-faire leadership–interactional justice relationship. This study indicates that laissez-faire leadership breeds negative consequences over time, and that individual characteristics such as OSE influences the destructive consequences of this form of leadership. Future studies should investigate other personal as well as situational variables that may have an impact on the laissez-faire leadership exhaustion relationship, as well as other negative outcomes of this leadership style.

I studien undersøkes sammenhengen mellom laissez-faire ledelse og utmattelse hos medarbeidere. Det undersøkes i tillegg en potensiell mediering ved rolleambiguitet og interaksjonsrettferdighet. Videre legges yrkesmessig selvopplevd mestringsevne inn som en mulig moderator mellom laissez-faire ledelse og hver av de to mediatorene, så vel som mellom hver mediator og utmattelse. I studien ble det benyttet et design med repeterte målinger hvor det ble gjort tre datainnsamlinger blant studenter ved Folkeuniversitetet Vestlandet (NT1 = 379, NT2 = 234, and NT3 = 191). For å undersøke sammenhengen mellom laissez-faire ledelse og utmattelse hos medarbeidere ble det benyttet en hierarkisk multippel regresjonsanalyse i SPSS. Hayes’ (2013) tilleggsmodul PROCESS ble brukt ved medierings- og modereringsanalyser. Resultatene viser signifikant sammenheng mellom laissez-faire ledelse og emosjonell utmattelse, og en full mediering av interaksjonsrettferdighet på sammenhengen mellom disse. Rolleambiguitet viste en delvis mediering av denne sammenhengen. Yrkesmessig selvopplevd mestringsevne (YSM) hadde en signifikant modereringseffekt på sammenhengen mellom laissez-faire ledelse og rolleambiguitet, men ikke på sammenhengen mellom rolleambiguitet og utmattelse. YSM hadde ingen modereringseffekt på sammenhengen mellom laissez-faire ledelse og interaksjonsrettferdighet, men modererte sammenhengen mellom interaksjonsrettferdighet og utmattelse. Studien indikerer at laissez-faire medfører negative konsekvenser, og at situasjonelle og individuelle egenskaper kan påvirke hvor destruktiv denne formen for ledelse er. Fremtidige studier bør undersøke andre variabler som kan ha innvirkning på laissez-faire ledelse og utmattelse, så vel som andre negative utfall av denne lederstilen.