Hodeløs bruk av hodejegere?: En kvantitativ studie om norske kommuners bruk av rekrutteringsselskap ved rådmannsansettelse.

Abstract

Blant norske medier har det de siste årene vært et økt fokus på bruk av konsulentselskap i offentlig sektor og da ofte med en kritisk vinkling. En av konsulentbransjene som har vært gjenstand for medias søkelys er de såkalte hodejegerfirmaene. For å undersøke bruken av disse selskapene er det valgt å se nærmere på hvordan rekruttering av rådmenn tar sted i kommunene. Det første fokuset oppgaven har er å undersøke i hvilken grad norske kommuner faktisk benytter rekrutteringsselskap ved ansettelse av rådmann. Med utgangspunkt i den observerte variasjonen ønsker studien videre å kartlegge hva som kjennetegner kommunene som velger å benytte seg av hjelp til ansettelsesprosessen. I forlengningen av dette forsøkes det også å forklare hva disse kjennetegnene er et uttrykk for. Med andre ord hva kan forklare den observerte variasjonen? For å gi et svar på dette undersøkes det for forklaringsvariabler knyttet til kommunens økonomi, administrasjon, politiske forhold og omgivelser. I arbeidet med å forklare hvorfor disse variablene kan påvirke observasjonen benyttes det av to perspektiver; Forklaringene knyttet til det instrumentelle perspektivet har i langt større grad en rasjonell forståelse av hva som skaper variasjon blant kommunene, mens det institusjonelle perspektivet ser på variasjonen som et uttrykk for omgivelsenes press. For å kartlegge i hvilken grad norske kommuner benyttet seg av rekrutteringsselskap ble det valgt å benytte seg av utlysningsannonser publisert i avisen Kommunal-Rapport. Tidsrommet som ble undersøkt var fra kommunevalget i 2011 til det etterfølgende valget i 2015. Forklaringsvariablene som blir brukt er i stor grad data som er samlet inn ved tidligere anledninger. På bakgrunn av variasjonen som ble observert i datamaterialet anslåes det at 66% av norske kommuner benytter seg av rekrutteringsselskap ved ansettelse av rådmann. Bak dette tallet ligger det dog noen klare ulikheter. I landets nordligste region var den gjennomsnittlige bruken av rekrutteringsselskap på under 30 %. Holdes denne regionen utenfor landsgjennomsnittet observeres det at sannsynligheten for bruk av rekrutteringsselskap er på hele 80%. I tillegg til geografisk region er også kommuneadministrasjons størrelse og økonomisk prioritering av kommuneadministrasjon forklaringsvariabler som viser seg å være statistisk signifikante. Blant disse tre variablene er det spesielt geografisk region som bidrar til at modellen som helhet gis svært stor forklaringskraft. I drøftingen av hvorfor geografisk region har en så sterk forklaringseffekt er det spesielt to teorier som blir vektlagt. Den første teorien har et tydelig instrumentelt perspektiv og forklarer variasjon ut i fra tilgjengelighet. Ingen av de store rekrutteringsselskapene innenfor rådmannsansettelse har kontorer nord for Trondheim, noe som er med på å begrense tilgjengelighet og dermed bruken betraktelig. Den andre forklaringen knytter seg også til tilbudsaktørene, men fokuserer på hvordan disse selskapene kan fungere som normspredere blant omgivelsene. Drøftingen ender med at å forstå teoriene komplementerende framfor konfronterende sannsynligvis gir den meste korrekte forståelsen. Det at studien avdekker variabler med stor forklaringskraft er svært interessant, men det stilles spørsmålstegn ved hvorvidt studien kan forklare de observerte funnene. Funnene som blir funnet signifikante er i stor grad basert på aktørenes preferanser og holdninger, noe denne studien ikke er egnet til å avdekke. Videre studier må med andre ord til før en konklusjon kan fattes.