Personsentrert omsorg for personer med demens i Norge i 2016. En praxeologisk studie med Bourdieus praktikkteori som rammeverk. Studien beskriver og forklarer bakgrunnen for og hvordan det arter seg når helsepersonell anvender personsentrert omsorg basert på Kitwoods teori og Brookers modell for personer med demens, med et spesielt fokus på VIPS-praksismodell.

Abstract

The purpose of this thesis is to highlight how healthcare professionals communicate about, approach, and interact with people with dementia living in nursing homes in Norway in 2016. In an attempt to construct an answer to my research questions, I apply Pierre Bourdieu's theoretical tools habitus, capital and field. Empirical data has been collected through observation and interviews with healthcare professionals using person-centered care in their work with dementia. In order to explain how healthcare professionals approach people with dementia, I have, through literature, government documents and previous research, studied development in health care with focus on care for elderly, dementia care and nursing homes. My thesis shows that research and education in the fields of gerontology, geriatrics and geriatric psychiatry has been central to the understanding of aging diseases and aging as a biological phenomenon. Furthermore, the thesis explains how a change in thinking about people with dementia, appeared in Britain in the 1990s, and then in Norway in the 2000s. Central to this change was Tom Kitwood´s philosophy of person centered care for people with dementia. In my thesis, I have focused on the VIPS-practice model (VPM) as a method of care and treatment for persons with dementia, and show how it is applied in a nursing home. VIPS is an acronym which contains four main elements that defines person-centered care (Brooker, 2013, s. 9). Although this model was used by my informants to a varying degree, the philosophy of the person-centered care for people with dementia has a strong position. My thesis shows that perceptions of person-centered care, and which method healthcare professionals think is best for people with dementia, is influenced by the developments in dementia care and the contents og public documents. Additionally, the thesis shows how the informants' dispositions, individual and professional habitus, as well as capitals have implications for how their practice manifests itself within the field of nursing homes. According to my thesis the VIPS-practice model (VPM) is used by some, but not by all. However, the philosophy of person-centered care will be of significant importance for how we approach people with dementia in Norway in the future.

I denne masteroppgaven setter jeg søkelys på hvordan helsepersonell snakker om, symbolsk håndterer, og konkret behandler, personer med demens som bor på sykehjem i Norge i 2016. Hensikten er å kunne beskrive, for deretter å kunne forklare, hvordan helsepersonell behandler personer med demens. Jeg anvender Pierre Bourdieus teoretiske verktøy som habitus, kapital og felt for å forsøke å konstruere et svar på mine forskningsspørsmål. Jeg har samlet inn empiri ved å både observere og intervjue helsepersonell som arbeider personsentrert med personer med demens på et sykehjem. For å kunne forklare hvordan helsepersonell behandler personer med demens har jeg, gjennom litteraturen, offentlige dokumenter og tidligere forskning, sett på helsevesenets utvikling med et spesielt fokus på eldreomsorgen, demensomsorgen og sykehjem. Min studie viser at forsking og kompetanseoppbygging innen fagfeltene gerontologi, geriatri og alderspsykiatri har vært sentrale i forståelsen av aldring som et biologisk fenomen og i forståelsen av aldringssykdommer. Videre viser studien et brudd i tenkningen omkring personer med demens, først i Storbritannia på 1990-tallet og så i Norge på 2000-tallet. Sentralt i dette bruddet står Kitwoods filosofi om personsentrert omsorg for personer med demens. Studien har et spesielt fokus på VIPS-praksismodel (VPM) som metode i miljøbehandling knyttet til personer med demens, og viser hvordan den anvendes på et sykehjem. VIPS er et akronym bestående av fire hovedelementer (Brooker, 2013, s. 9) som definerer personsentrert omsorg. VPM anvendes i noe varierende grad av mine informanter, men på tross av dette står filosofien om den personsentrerte omsorgen for personer med demens sterkt hos hver og en av dem. Denne form for tenkning gir arbeidet deres med personer med demens et visst begrepsmessig innhold. Studien min viser også hvordan den faglige utvikling innenfor demensomsorgen og innholdet i offentlige dokumenter har hatt betydning både for hvordan helsepersonellet tenker om personsentrert omsorg, og for hvilken omsorg som har best effekt for personer med demens. I tillegg viser studien at informantenes disposisjoner, individuelle- og profesjonelle habitus, samt kapitaler, har betydning for hvordan deres praktikk arter seg i sykehjemsfeltet. Studien viser at noen anvender VIPS-praksismodell (VPM) i sitt arbeid på sykehjemmet, men ikke alle. Personsentrert omsorg for personer med demens er en omsorgsfilosofi som kan få stor betydning for hvordan vi tenker og forhåpentligvis også behandler personer med demens i Norge i tiden framover.