| dc.description.abstract | Denne oppgaven undersøker unge voksnes risiko for mottak av helserelaterte trygdeytelser. Det har vært en økt offentlig debatt om unge voksne som ikke er en del av arbeidsmarkedet og lever på stønadsordninger. Andelen av befolkningen på trygdeytelser i det norske samfunnet er økende. Tidligere forskning har rettet spesielt fokus mot voksnes tilbøyelighet til trygdeytelser, men for unge finnes det derimot mindre forskning. Formålet er å gi en bedre innsikt i hva som kan skyldes unge voksnes mottak av helserelaterte trygdeytelser, samt å bidra til å fremheve viktige utviklingstrekk. Har risikoen for helserelaterte trygdeytelser blant unge voksne økt fra 1994 til 2013? Har det vært en endring i betydningen av kjennetegn i form av kjønn, etnisitet, egen utdanning og sosial bakgrunn i løpet av samme periode? For å undersøke utviklingen har det blitt utviklet en binær avhengig variabel, som viser til om personer har mottatt helserelaterte ytelser i løpet av inneværende år eller ikke. Her regnes sykefravær, attføring, rehabilitering, tidsbegrenset uførestønad og arbeidsavklaringspenger som mål på helserelaterte trygdeytelser. Ved bruk av en lineær sannsynlighetsmodell baserer oppgaven seg på predikerte verdier for ulike sosiale typer i løpet av perioden 1994 til 2013. Det ses på utviklingen av sosiale typer, og kjennetegn etter kjønn, etnisitet, egen utdanning og sosial bakgrunn i en alder av 25. Utviklingen i risiko blir undersøkt med utgangspunkt i utstøtingsmodellen, attraksjonsmodellen, medisinsk sosiologi og tidligere forskning. Funnene i oppgaven viser at det er en predikert høyere risiko blant kvinner, etnisk norske, ved frafall i den videregående skolen og ved lavere sosial bakgrunn. Samtidig har de med videre utdanning og høyere sosial bakgrunn hatt en større relativ økning i prosent. Med utgangspunkt i utstøtingsmodellen kan en økning i risiko forklares med arbeidsmarkedets økende krav, hvor de med nedsatt helse og utdanning står svakere stilt. Attraksjonsmodellen forklarer en økning med utgangspunkt i generøse ytelser, hvor de som står svakere på arbeidsmarkedet har større tilbøyelighet for å velge trygd. Medisinsk sosiologi tar utgangspunkt i nedsatt helse som en forklaring. Alle teoriene bidrar til forklaringer på en økning i risiko for unge, og teoriene utelukker ikke hverandre, men bidrar derimot til en sammenfattende forklaring til hva som fører til økende risiko for helserelaterte trygdeytelser blant unge voksne. | en_US |
