Kartlegging og paleostrømanalyse i karstgrotter ved Reingardslivatnet, Mo i Rana

Abstract

Denne masteroppgaven er en del av det andre leddet i Reingardsliprosjektet, som startet i 2015 og skal vare frem til 2018. I løpet av disse årene skal grottene Lapphullet, Persgrotten, Olavsgrotten og Larshullet kartlegges. I denne oppgaven vil det fokuseres på Lapphullet og Larshullet i samarbeid med Hege Kilhavn, Alexander Gulbrandsøy og Einar Taule Øyehaug. De to sistnevnte leverte i 2016, mens denne oppgaven leveres samtidig med Hege Kilhavns oppgave. I tillegg til kartleggingen vil det i denne oppgaven også fokuseres på grottens morfologi og paleostrømmer. Dette gjøres for å danne en oversikt over de tidligere hydrologiske forholdene i grottene. I oppgaven blir programvarer som blant annet «ESRI ArcGIS», «Coreldraw» og «Excel» brukt til utregning og modellering av data fra grottene. Karstprosesser er kjemisk og fysisk korrosjon på sprekkesystemer i berggrunnen. Gradvis vil oppløsning føre til passasjer i et underjordisk dreneringssystem. Vannet fører til oppløsningsformer og sedimenter i grotten, som vil bli studert nærmere i denne oppgaven. Strømskåler er en oppløsningsform som kan brukes til å estimere den opprinnelige strømningshastigheten og vannføringen i passasjen. Av sedimenter blir det lagt hovedvekt på rullestein, hvor det her inngår klaster fra 1 cm i diameter og oppover. Størrelse og rundingsgrad kan henholdsvis indikere strømningsenergi og transportavstand. Alt dette vil kompliseres av glasiale prosesser som har funnet sted i løpet av de siste 2,7 millioner år. Lapphullet har en total lengde på 2432 meter og en dybde på 71 meter. Larshullet har en lengde på 4869 meter og en dybde på 335 meter. Dermed er Lapphullet den niende lengste og Larshullet den fjerde lengste grotten i Norge. Sedimentene varierer i kornstørrelsen fra leire til rullestein på opp til en halvmeter i diameter. Gjennomsnittlig er rullesteinsdiameteren på 6-7 cm. Rullesteinene viser liten sammenheng med vannstrømmene som dannet strømskålene. Hastighetene beregnet fra lengdeaksen til strømskålene er stort sett under 50 cm/sek, en hastighet som er for lav til å mobilisere rullesteinene. I Lapphullet er det noen unntak hvor de beregnede hastighetene har vært tilstrekkelige til å transportere rullestein. Strømningsretninger og vannføring er forholdsvis ulik i Lapphullet og Larshullet. Ettersom Lapphullet viser antigravitativ, strøm har grotten blitt utviklet i et subglasialt miljø. Larshullet har ikke en reversert strøm. Dette viser dermed til forskjellige prosesser i de to grottene. Tidligere publikasjoner diskuterer enten subglasiale eller proglasiale forhold ved grottene. Data fra denne oppgaven indikerer en polygenetisk opprinnelse, hvor både subglasiale- og proglasiale prosesser kan ha vært aktive under utviklingen av grottene.