Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorSkjøstad, Ernstine
dc.date.accessioned2017-08-31T11:20:00Z
dc.date.available2017-08-31T11:20:00Z
dc.date.issued2017-07-06
dc.date.submitted2017-07-05T22:00:13Z
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/16454
dc.description.abstractMasteroppgavens tema og problemstilling setter søkelys på begrunnelsen for at utilregnelige ikke straffes etter straffeloven § 20. Formålet med masteroppgaven er å skape utvidet kunnskap om begrunnelsen ved å avklare og diskutere denne. Masteroppgavens problemstilling belyses først rettsdogmatisk. Her avklares hovedregelen om tilregnelighet og unntaket for utilregnelighet, samt begrunnelsen for ikke å straffe utilregnelige mennesker etter gjeldende rett. Problemstillingen belyses rettshistorisk for å vise hvor begrunnelsen har sitt opphav. Deretter diskuteres problemstillingen rettspolitisk. Halloween-dommen brukes for å vise hvorfor begrunnelsen for ikke å straffe utilregnelige mennesker er relevant. Masteroppgaven viser at begrunnelsen er kategorisert i tre argumenter: Argumentet om skyld, argumentet om barmhjertighet og argumentet om kriminalitetsbekjempelse. Argumentet om skyld vektlegger at utilregnelige mennesker mangler strafferettslig ansvarskapasitet og kan ikke bebreides for handlingene sine, når de er utilregnelige på handlingstidspunktet. Argumentet om barmhjertighet fokuserer på at det er urimelig å straffe utilregnelige på grunn av straffens konsekvenser for dem. Argumentet om kriminalitetsbekjempelse løfter fram at ileggelse av straff ikke har tilsiktet virkning overfor utilregnelige. Det er derfor mer hensiktsmessig å ilegge tvungen medisinsk behandling framfor fengselsstraff. Masteroppgaven viser også at argumentet om skyld begrunner selvstendig begrunner hvorfor utilregnelige ikke straffes. Masteroppgaven konkluderer med at skyldargumentet er avgjørende viktig og trenger å bli tillagt større vekt som selvstendig juridisk begrunnelse for ikke å straffe utilregnelige mennesker etter straffeloven § 20. Argumentet om barmhjertighet og om kriminalitetsforebyggelse kan imidlertid også belyses bedre. Særlig empirisk forskning om hvilken virkning straff har eller ikke har på mennesker, kan bidra til å dokumentere om disse to argumentene fungerer etter sin hensikt. Det handler grunnleggende sett om at utilregnelige som begår straffbare handlinger, skal få en mest mulig rettssikker reaksjon.en_US
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjectUtilregneligheteng
dc.subjectStraffeng
dc.titleBegrunnelsen for ikke å straffe utilregnelige menneskereng
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2017-07-05T22:00:13Z
dc.rights.holderCopyright the Author. All rights reservedeng
dc.description.degreeMasteroppgave
dc.description.localcodeJUS399
dc.subject.nus737102eng
fs.subjectcodeJUS399
fs.unitcode16-00-00


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel