Positiv særbehandling av personer med nedsatt funksjonsevne- Hvilke grenser gjelder for arbeidsgiver til å utøve positiv særbehandling ved ansettelse etter gjeldende rett?
Master thesis

View/ Open
Date
2017-07-06Metadata
Show full item recordCollections
- Faculty of Law [2653]
Abstract
Oppgavens problemstilling var i hvilken grad arbeidsgiver ved ansettelse kan anvende positiv særbehandling av personer med nedsatt funksjonsevne for å oppnå likestilling for denne gruppen. Rettslig grunnlag var diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (dtl) § 7, og sentrale folkerettslige rettskilder var Konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), og EU´s Rammedirektiv 2000/78/EC (Rammedirektivet). Jeg kom først frem til at positiv særbehandling ikke er en plikt for arbeidsgiver, og at folkeretten ikke utvidet denne plikten. Videre drøftet jeg hvilket type særtiltak som er lovlig med hjemmel i loven. Her kom jeg frem til at både dtl, CRPD og Rammedirektivet kunne tolkes dit hen at radikal kvotering var tillatt, men at det er opp til retts- og forvaltningspraksis å avgjøre. Videre kom jeg frem til at kvalifikasjonsprinsippet ikke nødvendigvis vil stenge for dette. Dersom nye lov om statsansatte med tilhørende forskrifter blir vedtatt vil imidlertid kvalifikasjonsprinsippet kunne begrense arbeidsgivers adgang. Videre er det i nye forskrift til lov om statsansatte lagt frem forslag om å endre fra å tillatte radikal kvotering til moderat kvotering. Jeg kom frem til at Grunnloven § 98 om forbud mot diskriminering ikke nødvendigvis vil begrense bruk av positiv særbehandling, og at offentlige myndigheter arbeider politisk for å oppfylle "retten til arbeid" jf CRPD artikkel 27. Konklusjonen er åpen i påvente av ny lov, og frem til det foreligger rettskraftig dom. Sterke hensyn taler imidlertid for at arbeidsgiver har mulighet til å radikalt kvotere personer med nedsatt funksjonsevne etter gjeldende rett.