Europas syndflod: Russiske representasjoner av "flyktningkrisen" 2015-16. En kritisk diskursanalyse av den offentlige debatten om flyktninger i russisk presse

Abstract

Oppgaven tar for seg russisk offentlig debatt om den såkalte flyktningkrisen i 2015-16. Målet er å avdekke dominerende offentlige oppfatninger, holdninger og stemmer i mediediskursen om flyktninger og asylsøkere. Dette gjøres ved å bruke kritisk diskursanalyse på et variert utvalg tekster publisert mellom 01.04.2015 og 01.04.2016 i fire russiske aviser: myndighetenes offisielle utgivelse Rossiskaja Gazeta, kritiske Novaja Gazeta, tabloide Komsomloskaja Pravda og regionale Murmanskij Vestnik. Valget om å bruke aviser som materiale er motivert av den store betydningen pressen og det skrevne ord har hatt i det russiske samfunnet. Fordi de utvalgte avisene har et bredt spekter av redaksjonelle profiler får analysen et komparativt perspektiv. Med utgangspunkt i Jürgen Habermas' diskursteorier søker studien også å forstå debattens strukturelle betingelser, og å undersøke den som en prosess heller enn et produkt. På denne måten håper jeg å bidra til en bred forståelse av et kontroversielt felt innenfor russisk diskurs.

The subject of this study is the Russian public debate on the so-called refugee crisis of 2015–2016. My aim is to uncover predominant public perceptions, attitudes and voices in the media discourse on refugees and asylum seekers. I employ critical discourse analysis on a wide variety of texts concerning the refugee-question published between 01.04.2015 and 01.04.2016 in four different Russian newspapers: the government’s official publication Rossiiskaia Gazeta, the critical-minded Novaia Gazeta, the tabloid Komsomolskaia Pravda, and the regional Murmanskii Vestnik. My use of the newspaper as a source is motivated by the traditional significance of the press and the written word as such in Russian society. The range of newspapers, each with a distinct editorial profile, adds a comparative perspective to the analysis. Based on the discourse theories of Jürgen Habermas, the study aims to understand the debate in terms of its structural conditions, and as procedure rather than a product. In this way, I hope to contribute to a broad understanding of this controversial field in Russian discourse.