| dc.description.abstract | Denne masteravhandlingen er en undersøkelse av kommunikasjonen, eller mangel på sådan, mellom familie og venner, i Per Pettersons tidlige forfatterskap. Primærmaterialet begrenser seg til novellen “En mann uten sko” fra novellesamlingen Aske i munnen, sand i skoa (1987), og Ekkoland (1989). De utvalgte tekstene har posisjon som begynnelse på en omfattende fortelling om Arvid Jansen og hans familie. Verkenes posisjon åpner for mulighet for å trekke tematiske tråder gjennom forfatterskapet, og til en samtidslitterær tradisjon som viser seg å bære preg av portretter av marginaliserte menn. Oppgaven er strukturert med innledning med problemformulering og kontekst. Kapittel to er avsatt til resepsjon av norske og internasjonale anmeldelser av nevnte bøker og omtaler av forfatterskapet. Det teoretiske grunnlaget jeg har basert undersøkelsen min på er hentet fra nyere realismeteori og arbeiderlitteraturteori. Min hypotese er at romanskikkelsenes klassetilhørighet påvirker deres kommunikative ferdigheter. Realismesjangeren og dertil hørende teori gir nyttige perspektiver på kropp, blikk og representasjon av en tilsynelatende virkelighet. Videre foretar jeg en nærlesning og tolkning av “En mann uten sko” og Ekkoland. Jansen-familiens historie åpenbares dryppvis gjennom flere bøker. Derfor viser jeg til andre romaner for å belyse aspekter ved familien. I nærlesningen viser jeg til resepsjonen for å diskutere tekstene. Der trekker jeg også inn teoretiske holdepunkter. Avslutningsvis samler jeg trådene og sammenfatter et svar på problemstillingen. Videre foretar jeg et blikk fremover, et blikk på den økende representasjonen av menn i samtidslitteraturen; menn som er marginaliserte på ulike områder. | en_US |
