Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHeggren, Silje Michelsen
dc.date.accessioned2017-09-18T08:16:23Z
dc.date.available2017-09-18T08:16:23Z
dc.date.issued2017-09-14
dc.date.submitted2017-09-13T22:00:02Z
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/1956/16644
dc.description.abstractMålet med denne masteroppgaven er å analysere estetikken og konfliktene bak det forkastede minnestedet Memory Wound. Dette var et minnested som skulle settes opp på landsiden ved Utøya i Hole kommune, og verket bestod blant annet av et bredt kutt tvers gjennom en odde kalt Sørbråten. Minnestedet skulle markere terroren som rammet Norge 22. juli 2011, da til sammen syttisyv mennesker ble drept av den radikale høyreekstremisten Anders Behring Breivik. Sekstini mennesker ble drept på AUF sin sommerleir på Utøya, og minnestedet i Hole kommune skulle sammen med hovedminnestedet i Regjeringskvartalet være Norges offisielle minnesteder etter 22. juli. Memory Wound vakte enorm debatt, og reaksjonene på prosjektet var både svært positive og svært negative. Det ble skrevet mange artikler, kronikker og innlegg om minnestedet, og debatten var polarisert. En gruppe naboer ønsket ikke at minnesmerket skulle realiseres, og i 2016 gikk de til søksmål mot staten for å stanse prosjektet. I juni 2017 kunngjorde Kommunal- og moderniseringsdepartementet at minnesmerket i Hole heller skulle plasseres på Utøykaia, og dermed ble det stedsspesifikke verket Memory Wound forkastet. Hva var det egentlig ved Memory Wound som førte til så mye strid og debatt? Var det plasseringen, måten prosessen foregikk på eller det kunstneriske uttrykket i verket som var hovedkilden til konfliktene? Hvis det var det kunstneriske uttrykket som var det største problemet; hva var det da ved utformingen av dette minnestedet som skapte så mye debatt? Hvilke estetiske virkemidler og hvilke kunstneriske valg lå bak utformingen? I denne oppgaven vil jeg undersøke hva slags minnested Memory Wound var. Ved å sammenligne verket med andre minnestedet oppført i samtiden, som Denkmal für die ermordeten Juden Europas i Berlin og The National September 11 Memorial i New York, vil jeg forsøke å forstå det som tilsynelatende er en ny estetikk i samtidens minnesmerker. Jeg vil analysere minnestedene ut ifra begreper som minimalisme, det sublime, negativ-form monumenter og Foucault sitt begrep om heterotopia. Videre vil jeg undersøke det kompliserte forholdet mellom erindring og historie, og mellom minnesmerker og samfunnene som oppfører dem. Ved å foreta disse analysene håper jeg å tilby en ny innsikt i hva slags funksjon minnesteder har i samfunnet, og hvilke kvaliteter gode minnesteder har.en_US
dc.description.abstractIn this master thesis, I aim to analyse the aesthetics and conflicts behind the rejected memorial Memory Wound. This was a memorial designed to commemorate the terror attacks in Norway the 22nd of July 2011, where seventy-seven people were killed in two sequential terrorist attacks by the radical terrorist Anders Behring Breivik. The memorial was to be realized close to the island of Utøya, where sixty-nine people were killed at a political youth camp. Memory Wound was designed to be an installation set inside the scenery, consisting among other elements of a sharp cut through the bedrock, all the way through a promontory on the mainland, overlooking Utøya. The memorial received both high praise and harsh criticism, and spawned a massive public debate. Some of the neighbours living close to the planned memorial strongly opposed both the placement and design, and by the end of 2016 they sued the Norwegian government in order to stop the project. In the spring of 2017 it was decided that Memory Wound would not be built, and instead another memorial to commemorate the terror attacks would be realized, at another location (Utøykaia) and with a different design. Why did Memory Wound cause such a stir? What artistic qualities did the memorial possess, and why was the debate so polarized? In this master thesis, I will examine what kind of memorial Memory Wound was. By comparing Memory Wound to other contemporary memorials, like Denkmal für die ermordeten Juden Europas in Berlin and The National September 11 Memorial in New York, I will try to understand what seems to be a new kind of aesthetics in contemporary memorials. I will analyse the memorials though concepts like minimalism, the sublime, negative-form memorials, and Foucault’s notion of heterotopia. I will also examine the complicated relation between memory and history, and between memorials and the societies that erect them. In doing so, I hope to provide new insight into what function a memorial has in society, and what qualities good memorials possess.en_US
dc.language.isonobeng
dc.publisherThe University of Bergeneng
dc.subjecttraumereng
dc.subjectMinnesmerkereng
dc.subjecterindring.eng
dc.subjectminnestedereng
dc.subject22. julieng
dc.subjectMemory Woundeng
dc.subjectMinnestedereng
dc.subjectErindringeng
dc.subjectTraumereng
dc.subjectJonas Dahlbergeng
dc.titleKunsten å erindre et nasjonalt traume -Estetikk og konflikt bak minnestedet Memory Wound.eng
dc.title.alternativeThe Art of Remembering a National Trauma - Aesthetics and Conflicts Behind the Memorial "Memory Wound".eng
dc.title.alternativeThe Art of Remembering a National Trauma - Aesthetics and Conflicts Behind the Memorial Memory Wound.eng
dc.title.alternativeThe Art of Remembering a National Trauma - Aesthetics and Conflicts Behind the Memorial Memory Wound.eng
dc.title.alternativeThe Art of Remembering a National Trauma - Aesthetics and Conflicts Behind the Memorial Memory Wound.eng
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2017-09-13T22:00:01Z
dc.rights.holderCopyright the author. All rights reservedeng
dc.description.degreeKunsthistorie mastergradsoppgave
dc.description.localcodeKUN350
dc.subject.nus713203eng
fs.subjectcodeKUN350
fs.unitcode11-21-00


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel