Musikkterapi og selvopplevelse hos mennesker med en Schizofrenilidelse. En kvalitativ studie
Abstract
I nyere tid har det vokst frem et fokus på de subjektive, fenomenologiske endringene i selvopplevelsen i nordisk forskning på Schizofreni. Gjennom å utforske brukeres erfaringer og dype beskrivelser av egne opplevelser, har man kommet frem til noe som kan se ut som kjerneproblematikk ved lidelsen. Samtidig har man sett at musikkterapi har hatt god effekt i møte med denne gruppen. Gjennom cochraine review har musikkterapi kommet inn i offentlige rettningslinjer og anbefalinger, og gjennom kvalitative studier har man fått kunnskap om at brukere opplever musikkterapi som nyttig. Hensikten med denne oppgaven er derfor å undersøke hvordan musikkterapi kan påvirke selvopplevelsen hos mennesker med en schizofrenilidelse. Til dette formålet har jeg benyttet meg av kvalitativ metode, en fenomenologisk hermeneutisk forankring og semi-strukturerte intervju. For å belyse funnene i oppgaven har jeg sett på ulike teoretiske perspektiv, blant annet nordisk fenomenologisk litteratur om endringer i selvopplevelsen, utviklingspsykologi, relasjonelle psykoterapeutiske perspektiver og musikkterapi i psykisk helsevern Recently there has been a growing body of research on the subjective, fenomenological changes in self-experiences in Nordic research on the area of Schizophrenia. Through detailed descriptions of personal experiences from people suffering from Schizophrenia, there has been shed light on something that can be seen as a central characteristic of the disorder. Currently music therapy intervention has been seen to have a good outcomes with this group. Through a cochraine review music therapy has been includet in national guidlines and recomandations, and through qvalitative research one has seen indications that music therapy has been appreciated by the ones recieving it. The purpose of this study, therefore, is to investigate in what way music therapy can influence the self-experience in people with a Schizophrenia-like disorder. This has been achieved by applying qvalitative research, a fenomenological hermeneutic perspective and semi-structured interview. The findings has been interpreted in light of a theoretical framework including nordic fenomeological litterature on changes in self-experience, developmental psychology, a relational psychotherapeutic perspectiv and music therapy in mental health care