Drop-out og drop-in i rusbehandling: hvor mange dropper ut og hvor mange kommer tilbake?

Abstract

Patients seeking therapy for addiction related issues have a high drop-out rate compared to other categories of patients. Psychological treatment is typically conceptualized as having a single beginning and end, where prevention of drop-out is a common goal to ensure a positive outcome from treatment. Less research has been conducted to understand and predict the process of patients returning to treatment after dropping out. This study aims to describe the drop-out frequency and the frequency of re-entry into treatment after drop-out, and the chances for a positive outcome when they do. Drop-out statistics were evaluated for 978 patients at Stiftelsen Bergensklinikken who ended treatment during the year 2016. There were a total of 1208 terminations for all patients, with each termination assigned to one of three categories: did not attend first session, planned termination, and drop-out. The total number of terminations was greater than the number of patients due to some patients re-registering for treatment up to six times. Of the 1208 terminations registered, 119 (9.9%) were due to drop-out. Of the 108 patients who dropped out of treatment during their first treatment, 16 patients (14,8%) re-entered treatment at least once. Of those 16 patients, 14 (12,9%) successfully completed treatment the second time. These results suggest that treating addiction should be viewed as a long-term undertaking with greater focus on increasing re-entry among patients who have dropped out. Additional longitudinal studies are needed to examine the factors for patients to decide to re-enter a treatment program.

Pasienter i rusbehandling har en høy drop-out rate sammenlignet med pasienter i andre typer behandling. Rusbehandling oppfattes typisk som å ha en begynnelse og slutt, hvor et av målene er å forebygge drop-out for å sikre et godt utfall. Mindre forskning har vært gjort for å forstå og forutse prosesser der pasienter gjenopptar behandling etter drop-out. Denne undersøkelsen har som mål å undersøke hvor mange som dropper ut av rusbehandling og hvor mange som kommer tilbake til behandling etter at de har droppet ut, og hvordan det går med dem da. Statistikk relatert til drop-out ble utforsket for 978 pasienter som hadde avsluttede henvisninger i 2016 ved Stiftelsen Bergensklinikken. Når henvisningen ble lukket ble pasienten registrert enten som «ikke møtt til første time», «avtalt avslutning» eller «drop-out». Det var 1208 lukkede henvisninger totalt for de 978 pasientene, fordi noen pasienter var henvist til behandling for andre opp til sjette gang. Av de 1208 lukkede henvisningene, var totalt 119 (9,9%) drop-out. Det var 108 pasientene som droppet ut av deres første behandling, og av dem var det 16 pasienter (14,8%) som kom tilbake til minst en ny behandling. Av disse var det 14 (12,9%) som da lukket henvisningen ved avtalt avslutning ved annen gangs henvisning. Dette tyder på at rusbehandling bør ses som en langtidsoppgave med større fokus på å øke gjenopptak av behandling for dem som har droppet ut. Flere longitudinelle studier er nødvendig for å belyse hvilke faktorer som kan bidra til at pasienter kommer tilbake i behandling.