Rekonstruksjon av isavsmeltingsforløpet i Gråsteindal-området, indre Sunnmøre

Abstract

The North-Western part of Norway became ice free during the Late Weichselian glaciation and the ice margin is mapped across several fjord districts. Distinct moraine systems in the high mountains indicate an extensive local glaciation during the Younger Dryas. The purpose of this thesis is to reconstruct the deglaciation history of Gråsteindalen valley and the eastern side valley based on Quaternary geological and geomorphological mapping, cosmogenic nuclide ages and reconstruction of ELA (equilibrium-line altitude). Exposure ages of rock surface samples from Hesjedalshaugen and Grandehaugen west of Gråsteindalen valley indicate that the deglaciation of the main and side valley started before 17,7 ka in the Late Weichselian. At the southern end of Gråsteindalen valley a prominent lateral moraine has been studied by several people and it has been claimed to be of Younger Dryas age (Eikenæs 1991; Aarseth et al. 1997). An additional exposure age of 11,3 ± 1,48 ka indicates that the lateral moraine was deposited by the ice sheet during the advance in Younger Dryas. Terminal moraines in Gråsteindalen valley and the side valley are believed to be of the same age as the lateral moraine in the valley side adjacent to Geirangerfjorden, and indicate that the high mountains had local glaciers, leaving an ice-free area between the local glaciers and the ice sheet. Observations of several marginal moraines indicate that there were cirque and valley glacier advancing during the Younger Dryas. The result from the Quaternary geological and geomorphological mapping reveals terminal moraines from several glacier advances, where some of them are believed to be of Younger Dryas age (12,8-11,7 ka) and another advance associated with the Erdalen Event (10,1-9,7 ka). The most recent glacier advances are thought to have happened during the Little Ice Age (ca. 1300-1920), resulting in terminal moraines at the proximal side of the threshold of the Trollkupa cirque. It is believed that the glaciers were isolated cirque glaciers during the Little Ice Age. Calculated ELA depressions from reconstructed valley and cirque glaciers may be correlated to the ELA depressions for glaciers existing during the Younger Dryas, Erdalen Event and the Little Ice Age in other adjacent areas. At present time, there are two glaciers existing in cirques with an N-NW aspect. The cirques in the study area have different aspects, facing towards NE, N and SW, and suggests either an isometric or an allometric development which can contribute to the understanding of the cirque dimension and the difference in glacier distribution at present time.

Nordvestlandet ble isfritt tidlig i sen weichsel og ismarginen krysset flere fjorder. Markerte morenesystemer i høgfjellene indikerer stedlig bredannelse i yngre dryas. Rekonstruksjonen av isavsmeltingsforløpet i Gråsteindal-området ved Geiranger på indre Sunnmøre er gjennomført ved kvartærgeologisk og geomorfologisk kartlegging, samt tidfesting ved eksponeringsdatering ved bruk av 10^Be og rekonstruksjoner av likevektslinjer. Eksponeringsaldre fra bergartsflater fra henholdsvis Hesjedalshaugen og Grandehaugen som avgrenser Gråsteindalen i vest impliserer at deglasiasjonen av studieområdet startet i tidsrommet 17,7-14,1 ka i sen weichsel. Ved Møllsætrane sørvest i Gråsteindalen er en markert lateralmorene som tidligere er antatt å være av yngre dryas alder (Eikenæs 1991; Aarseth et al. 1997). En eksponeringsalder på 11,3 ± 1,48 ka indikerer at lateralmorenen ble avsatt av innlandsisen da en brearm lå i Geirangerfjorden i yngre dryas. Randmorener i Gråsteindalen og den østlige sidedalen antas å være av samme alder som lateralmorenen i dalsiden ved Møllsætrane, og tyder på at det foregikk lokalglasiasjon i høgfjellene. Dette indikerer at det var et isfritt område mellom innlandsisen brearm i Geirangerfjorden og lokalbreene i Gråsteindalen og sidedalen. Kvartærgeologisk og geomorfologisk kartlegging avdekket flere randmorener som tyder på at både dal- og botnbreer rykket frem i yngre dryas. Randmorenene i studieområdet antas å stamme fra yngre dryas (12,8-11,7 ka) og erdalen-hendelsen (10,1-9,7 ka). Nyere brefremrykk antas å ha skjedd i løpet av den lille istid (ca. 1300-1920), som resulterte i blant annet dannelsen av endemorener ved terskelen i Trollkupa. Under den lille istid var trolig breene isolerte botnbreer og det var kun tre eksisterende botnbreer igjen i studieområdet. Beregning av ELA fra rekonstruerte dal- og botnbreer ble gjennomført og ELA-senkninger kalkulert for yngre dryas og erdalen-hendelsen kan korreleres til estimerte ELA-senkninger til breer i nærliggende områder. Botnene i studieområdet har ulike orienteringer og er vendt mot henholdsvis nord, nordvest og sørvest, og peker på enten en isometrisk eller allometrisk utvikling. Utformingen av botnene reflekterer hvordan isutbredelsen i botnene og sidedalen har vært og kan gi informasjon om tidligere klima.