| dc.description.abstract | Grunnlaget for tolkningen i denne oppgaven er 53 av 68 tilgjengelige multi-kanals seismiske linjer som er samlet inn under Svalex i årene 2007-2014. De seismiske linjene sørget for god dekning av Van Mijenfjorden. Datasettet i oppgaven består av ulike grupper som er prosessert på forskjellige måter. Ulik prosessering i tillegg til ulike innsamlingsparametre for de forskjellige gruppene, førte til utfordringer ved korrelering av reflektorer. Tolkning av de ulike seismiske enhetene i studieområdet ble gjort basert på et allerede definert seismostratigrafisk rammeverk for vestre Spitsbergen. Videre ble storskala geologiske strukturer tolket. Tolkningen av de seismiske enhetene har blitt sammenlignet med informasjon fra en brønn som ligger like øst for studieområdet, kalt for Ishøgda. En rekke kontinuerlige reflektorer i tertiære avsetninger under Van Mijenfjorden avbilder en bred, asymmetrisk synklinal som er tolket til å representere Spitsbergen sentralbasseng. Det er tydelig at de seismiske profilene i studieområdet består av ulik tektonisk karakter. Ettersom en beveger seg fra øst til vest vil den tektoniske karakteren bli preget av stadig større grad deformasjon. Studieområdet er delt inn i to ulike tektoniske soner, kalt den østlige sonen og den vestlige sonen. Vestre Spitsbergen foldeog skyvebelte er delt inn i ulike soner, og studieområdet i denne oppgaven dekker hovedsakelig den sentrale sonen. Den vestre delen av studieområdet dekker trolig den grunnfjellsinvolverte folde- og skyvekomplekse sonen, mens den østre delen av studieområdet dekker en del av østre forland provins (Leveer, 2011). Den vestlige sonen består av større grad deformasjon enn den østlige sonen, dette er trolig et resultat av at den vestlige sonen ligger nærmere den grunnfjellsinvolverte folde- og skyvekomplekse sonen enn den østlige sonen. Enheter fra tertiær til midtre karbon, og på noen profiler også grunnfjellet Hecla Hoek, er avbildet i den østlige sonen. I den vestlige sonen er det dårligere avbildning og enhetene fra og med øvre jura og nedover er ikke avbildet. En forkastning som ser ut til å skille mellom de to sonene er tolket med en viss grad usikkerhet. I den østlige sonen har et glideplan for kontraksjonell deformasjon blitt tolket i en reflektor i et skiferlag i Janusfjellet subgruppe i øvre jura. Dette er indikert av østlig tykning av øvre jura basert på reversforkastninger og dupleksstrukturer. Videre i den østlige sonen, har det blitt tolket en sill som er antatt å være av kritt alder i trias. Det er mulig å følge sillen videre øst for studieområdet i denne oppgaven. I sillen er det blitt tolket tre til fire forkastninger. Tre av forkastningene er tolket til å representere reversforkastninger, hvor en av dem er en tilbakeskyvingsforkastning, som er lokalisert i enheten nedre jura og trias (Fs1, Fs2 og Fs3). Den fjerde forkastningen er tolket til å representere en større tilbakeskyvingsreversforkastning (F4), denne går gjennom trias, perm og øvre del av karbon. I den vestlige sonen av de seismiske profilene har det blitt tolket dupleksstrukturer. Bøyde reflektorer med relativt sterk amplitude er karakteristisk for toppen av strukturene, og toppene har dermed blitt tolket med relativt stor sikkerhet. Tolkningen av hvordan dupleksstrukturene er formet nedover består av stor usikkerhet. På grunnlag av dette har det blitt foreslått tre ulike tolkningsalternativer. | en_US |
