Lovformål i dyrevelferdsloven - med vekt på betydningen av lovformål ved tolkning av det straffbare forbudet mot “vold” i dyrevelferdsloven § 14 bokstav a

Abstract

Foranledningen for dyrevelferdsloven var en vesentlig endring i holdninger og verdisyn i samfunnet når det gjaldt behandlingen av dyr. Denne foranledningen for loven skinner tydelig igjennom lovformålene. I kapittel 2 viser jeg hvordan tre nivåer av lovformål i dyrevelferdsloven belyser ulike problemstillinger. For det første hvordan de overordnede formålene om å lage en dynamisk rammelov som presiserer dyrs status og rettigheter underbygges i den konkrete utformingen av formålsbestemmelsen i dyrevelferdsloven § 1. For det andre hvordan avveiningen mellom dyrs egenverdi og dyrenes nytteverdi for mennesker er sentral for anvendelsen av lovens bestemmelser. For det tredje hvordan enkeltbestemmelser i loven, som § 14 a, kan ivareta særlig formål som knytter dyrevelferd sammen med et større rettsfelt, som strafferetten. I kapittel 3 og 4 er fokuset på hvilken betydningen lovformålene har ved tolkningen av det straffbare forbudet mot “vold” mot dyr i dyrevelferdsloven § 14 a. I kapittel 3 kom jeg nærmere inn på spenningsforholdet mellom dynamisk lovgivning og legalitetsprinsippet på strafferettens område. En gjennomgang av de ulike rettskildene viste at særlige utfordringer oppstår når den nedre grensen for hva som anses som vold mot dyr skal trekkes, spesielt med tanke på psykisk vold. Videre knytter det seg utfordringer til vurderingen av hvilke belastninger og påkjenninger på dyr som må anses som nødvendige ut fra hensynet til dyret selv eller et annet legitimt formål. I tillegg byr forholdet mellom det straffbare forbudet mot “vold” etter dyrevelferdsloven § 14 a og voldsbegrepet i strafferetten forøvrig på utfordringer. I kapittel 4 blir blikket rettet mot rettspraksis, med særlig fokus på avgjørelsen i Bjeffehalsbånddommen. Avgjørelsen viser hvordan Høyesterett håndterer utfordringene som skissert i kapittel 3 på ulike måter. Flertallet vektla lovformålene i betydelig grad for å presisere og avklare rammene av ordlyden i § 14 a. Mindretallet på sin side prioriterte hensynet til forutberegnelighet og konsekvens i rettssystemet. Jeg etterlyste større grad av presisjon og bevissthet rundt utfordringer knyttet til legalitetsprinsippet i førstvoterendes votum. Praksis knyttet til utmåling viste hvordan lovformål har hatt betydning i skjerpingen av straffenivået for brudd på dyrevelferdslovens bestemmelser.